Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Bilder som gleder sjelen

Men takket være Gud, er det lysere og mer oppmuntrende bilder som Herren har stilt fram for oss. La oss samle de velsignede forsikringer om hans kjærlighet og gruppere dem som kostelige skatter, slik at vi til stadighet kan betrakte dem. At Guds Sønn forlot sin Faders trone og kledde sin guddommelighet i menneskelighet for å kunne utfri menneskene fra Satans makt, at han vant seier på våre vegne, åpnet him-melen for menneskene og åpenbarte for menneskelig syn det audiensværelse hvor guddommen avslører sin herlighet, og at den falne slekt blir løftet opp fra den fordervelsens hule som synden hadde styrtet dem ned i, og igjen er kommet i forbindelse med den evige Gud, og at den etter å ha bestått den guddommelige prøve ved troen på vår gjenløser blir iført Kristi rettferdighet og opphøyet til hans trone — dette er de bilder Herren byr oss å glede sjelens haller med. Og “så som vi ikke har det synlige for øyet, men det usynlige, ” kommer vi til å oppleve sannheten i de ord at “vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål”. 2 Kor. 4, 18. 17. VM2 275.1

I himmelen er Gud alt i alle. Der hersker helligheten enerådende. Der er ikke noe som forstyrrer den fullkomne overensstemmelse med Gud. Dersom vi i sannhet er på vandring dit, vil himmelens ånd bo i våre hjerter her nede. Men dersom vi ikke finner noen glede i å betrakte de himmelske ting, og dersom vi ikke interesserer oss for å søke kunnskap om Gud og ikke gleder oss over å betrakte Kristi karakter, og dersom hellighet ikke har noen tiltrekning for oss — da kan vi være forsikret om at vårt håp om å komme til himmelen er forgjeves. Fullkommen overensstemmelse med Guds vilje er det høye mål en kristen alltid må ha for øyet. Han vil gjerne snakke om Gud, om Jesus og om det lykkelige, rene hjem som Kristus har beredt for dem som elsker ham. Det å betrakte disse emner mens sjelen fryder seg over Guds velsignede løfter, blir av apostelen betegnet som å smake “den kommende verdens krefter”. Heb. 6, 5. VM2 275.2

Like foran oss har vi den avsluttende kamp i den store strid, da Satan skal virke “med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse” for å fremstille Guds karakter i et falskt lys og “å føre de utvalte vill, og det var mulig”. 2 Tess. 2, 9; Mark. 13, 22. Dersom det noen gang har vært et folk som har behøvd et stadig tiltagende lys fra himmelen, så er det det folk som Gud i denne farlige tid har kalt til å forsvare hans hellige lov og til å hevde hans karakter overfor verden. De som er blitt betrodd en slik hellig oppgave, må bli fylt med åndelighet. De må bli høynet og levendegjort ved de sannheter de bekjenner seg til å tro. VM2 275.3

Aldri har menigheten så sårt trengt til å oppleve den erfaring som Paulus skildret i sitt brev til kolossenserne, og aldri har Gud vært så omhyggelig med at så skulle skje. Apostelen skriver: “Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke opp med å gjøre bønn for eder og be om at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud.” Kol. 1, 9. 10. VM2 276.1