Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Må gjenspeile Guds herlighet

Slik som gjenløsningsplanen begynner og ender med en gave, må den også gjennomføres. Den samme oppofrelsesånd som kjøpte frelse til oss, vil bo i hjertene hos alle dem som får del i den himmelske gave. Apostelen Peter sier: “Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde. ” 1 Pet. 4, 10. Da Jesus sendte sine disipler ut, sa han til dem: “For intet har I fått det, for intet skal I gi det.” Matt. 10, 8. Hos dem som er fullt og helt i sympati med Kristus, kan det ikke finnes noe. selvisk og egennyttig. Din som drikker av det levende vann, vil finne at det i ham blir “en kilde med vann som veller fram til evig liv”. Joh. 4, 14. Kristi Ånd i ham er som en kilde som veller fram i ørkenen og flyter til fornyelse for alle, og gjør dem som holder på å omkomme, begjærlige etter å drikke av livsens vann. Den samme kjærlighetens og selvoppofrelsens ånd som bodde i Kristus, drev apostelen Paulus i hans mangesidige arbeid. “Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise,” sier han. “Meg, den aller ringeste av alle hellige ble denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom. ” Rom. 1, 14; Ef. 3, 8. VM2 264.1

Vår Herres hensikt var at menigheten skulle gjenspeile for verden den fylde av rikdom som vi finner i ham. Vi tar stadig imot av Guds overflod, og ved å dele denne med andre skal vi vise verden Kristi kjærlighet og godhet. Mens hele himmelen er i aktivitet og sender budbærere til alle deler av jorden for å fremme gjenløsningens verk, skal også den levende Guds menighet samarbeide med Kristus. Vi er lemmer på hans mystiske legeme. Han er hodet som behersker alle legemets lemmer. I sin uendelige nåde arbeider Jesus selv på menneskenes hjerter og virker åndelige forvandlinger som er så forbausende at engler ser på det med forundring og glede. På den måten blir Kristi ord oppfylt: “I er verdens lys.” Matt. 5, 14. VM2 264.2

“Vi er Guds medarbeidere, ” “husholdere over Guds mangehånde nåde”. 1 Kor. 3, 9; 1 Pet. 4, 10. Kunnskapen om Guds nåde, sannhetene I hans Ord så vel som timelige gaver — tid og midler, talenter og innflytelse — alt dette har Gud betrodd oss forat vi skal bruke det til hans ære og til frelse for mennesker. Det finnes ikke noe mer mishagelig for Gud, som stadig øser sine gaver ut over menneskene, enn å se dem til-rive seg disse gaver på egenkjærlig måte uten å yte giveren noe igjen. Jesus er nå i himmelen og bereder boliger for dem som elsker ham — ja, mer enn boliger: et rike som skal tilhøre oss. Men alle som skal arve disse velsignelser, må ta del i Kristi selvfornektelse og selvoppofrelse. VM2 264.3