Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Tegn på den kommende jare

Som et folk har vi ikke fullført den oppgaven Gud har betrodd oss. Vi er ikke forberedt på det problem som oppstår for oss når søndagsloven blir håndhevet. Når vi ser tegnene på den kommende fare, er det vår plikt å gå til handling. Ingen bør da bli sittende rolig og vente på det onde mens de trøster seg med den mening at dette verk vil gå sin gang fordi profetien har forutsagt det, og fordi Herren vil beskytte sitt folk. Vi gjør ikke Guds vilje hvis vi blir sittende stille og ikke gjør noe for å bevare samvittighetsfriheten. Inderlig, virkningsfull bønn bør stige opp til himmelen om at denne ulykken må bli utsatt så vi kan få fullført det arbeid som så lenge har vært forsømt. La oss sende opp de alvorligste bønner, og la oss arbeide i samsvar med våre bønner. Det vil kanskje se ut som at Satan triumferer og at sannheten blir overveldet av usannhet og villfarelse. Det folket som Gud har bredt sitt skjold over, og det landet som har vært et asyl for Guds tjenere som har vært undertrykt for sin samvittighets skyld, og som forsvarte hans sannhet, kan komme i fare. Men Gud ønsker at vi skal huske på hans handlemåte med sitt folk i fortiden for å frelse dem fra deres fiender. Når han har åpenbart sin makt, har han alltid valt de ytterste nødstilfelle da det ikke syntes å være noen mulighet for å bli befridd fra Satans virksomhet. Menneskets nød er Guds anledning. Kan hende Guds folk ennå skal få en frist til å la lyset skinne. Dersom de ugudelige byene på sletten ville ha vært reddet hvis det fantes ti rettferdige i dem, skulle det da ikke være mulig at Gud også nå som svar på sitt folks bønner ville hindre den virksomhet som blir utført av dem som søker å tilintetgjøre hans lov? Skal vi ikke ydmyke våre hjerter dypt for Gud, fly til nådestolen og be ham inderlig om å åpenbare sin veldige kraft? VM2 259.1

Dersom vårt folk fortsetter å være så blottet for interesse som de har vært det nå, kan Gud ikke utgyte sin Ånd over dem. De er uforberedt til å samarbeide med ham. De forstår ikke situasjonen og innser ikke den truende fare. Som aldri før bør de nå føle trangen til å være årvåkne og handle i endrektighet. VM2 259.2

Betydningen av den spesielle oppgaven som skulle utføres av den tredje engel, er ikke blitt forstått helt ut. Guds hensikt var at hans folk skulle ha vært langt forut for den stillingen de er i i dag. Men nå, da tiden er kommet for dem til å handle, må de berede seg. Da den nasjonale reformbevegelsen begynte å tilskynde til forholdsregler som skulle innskrenke religionsfriheten, burde våre ledende menn ha forstått situasjonen og gjort et iherdig arbeid for å motarbeide disse bestrebelser. Det er ikke etter Guds plan at lyset er blitt holdt tilbake for vårt folk — selve den nærværende sannhet som vi trengte til i denne tid. Ikke alle predikanter som forkynner den tredje engels budskap, har en virkelig forståelse av hva dette budskap egentlig inneholder. Noen har betraktet den nasjonale reformbevegelse som noe av liten betydning, slik at de mente det ikke var nødvendig å vie den noen videre oppmerksomhet. De har til og med ment at dersom de gjorde dette, brukte de tiden til ting som lå utenfor den tredje engels budskap. Måtte Herren tilgi våre brødre for en slik tolkning av selve budskapet for denne tid! VM2 259.3

Våkn opp til handling Folket trenger til å vekkes opp når det gjelder vår tids farer. Vekterne sover. De er flere år baketter. La de ledende vektere innse hvor tvingende nødvendig det er å gi akt på seg selv så de ikke går glipp av de anledninger de får til å se farene. VM2 260.1

Dersom de ledende menn i våre konferenser ikke nå tar imot det budskapet Gud sender dem, og stiller seg i fylking til kamp, kommer menighetene til å lide stort tap. Når vekteren som ser sverdet komme, gir basunen en bestemt lyd, vil folket langs rekkene la advarselen gå videre, og alle får anledning til å berede seg til striden. Men altfor ofte har lederen stått nølende som om han ville si: “La oss ikke forhaste oss! Det kan foreligge en feil. Vi må være forsiktige så vi ikke slår falsk alarm.” Nettopp denne nøling og denne uvisshet fra hans side er et rop om “fred og ingen fare”. “Bli ikke urolige! La dere ikke skremme. Det blir gjort langt mer enn nødvendig ut av dette spørsmålet om religiøs lovendring. Denne agitasjonen kommer til å dø bort. ” På den måten fornekter han faktisk det budskapet som er sendt fra Gud. Advarselen som hadde til hensikt å skape bevegelse i menigheten, oppnår ikke å gjøre sin virkning. Vekterens basun gir ikke en tydelig lyd, og folket bereder seg ikke til striden. Vekteren må ta seg i akt slik at ikke sjeler går fortapt som følge av at han nøler og utsetter sin misjon, og deres blod vil bli krevd av hans hånd. VM2 260.2

Vi har i alle år ventet at en søndagslov vil bli innført i vårt land [U.S.A.], og da nå denne bevegelsen er like foran oss, spør vi: Vil vårt folk gjøre sin plikt i denne sak? Kan vi ikke hjelpe til med å løfte banneret og med å kalle slike fram til fronten som har aktelse for sine religiøse rettigheter og privilegier? Tiden nærmer seg hurtig da de som velger å lyde Gud mer enn mennesker, kommer til å få føle undertrykkelsens hånd. Skal vi da vanære Gud ved å holde oss tause mens hans hellige bud blir trådt under føtter? VM2 260.3

Mens den protestantiske verden ved sitt standpunkt gjør innrømmelser overfor Rom, må vi våkne opp og innse stillingen og se striden som ligger foran oss, i dens rette sammenheng. Vekterne må nå løfte opp sin røst og forkynne det budskap som er nærværende sannhet for denne tid. La oss vise menneskene hvor vi står i denne profetiske historie, og la oss søke å ildne opp den sanne protestantismens ånd og vekke verden opp til forståelse av det verdifulle i religionsfrihetens prinsipper, som vi så lenge har hatt i eie. VM2 261.1

Gud oppfordrer oss til å våkne opp, for enden er nær. Hver flyktende time er full av aktivitet i himmelens boliger for å gjøre et folk på jorden rede til å spille en rolle i de store scener som snart skal rulles opp for oss. Disse flyktende øyeblikk som forekommer oss å ha så liten verdi, er mettet med evige interesser. De preger sjelenes skjebne til evig liv eller til evig død. De ord vi taler for folkets ører i dag, de handlinger vi utfører, ånden i det budskapet vi bringer, vil bli en duft av liv til liv eller av død til død. VM2 261.2