Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Faren ved religiøs lovgivning

Den nasjonale reformforening ^* vil, når den er fullt utviklet og kommer til å øve sin makt ved religiøs lovgivning, åpenbare den samme intoleranse og undertrykkelse som var fremherskende i tidligere tider. Menneskelige rådsforhandlinger tilranet seg den gang guddommelige rettigheter og knuste samvittighetsfriheten under sin despotiske makt. Fengsel, landsforvisning og død truet dem som satte seg opp mot deres påbud. Dersom paveveldet eller dets prinsipper på ny får makt gjennom loven, vil forfølgelsens flammer igjen bli tent mot dem som ikke vil gi avkall på samvittighet og sannhet av hensyn til populære villfarelser. Det onde er i ferd med å bli til virkelighet. VM2 258.1

Men Gud har git oss lys og vist oss de farer som er i vente. Hvordan kan vi da stå uten skyld i hans øyne dersom vi lar være å gjøre enhver anstrengelse som står i vår makt for å fremholde det for folket? Kan vi nøyes med å overlate det til dem å møte dette betydningsfulle spørsmål uten å advare dem? VM2 258.2

Når vi forsvarer Guds lov, og denne blir gjort ugyldig ved menneskers lover, får vi i utsikt en fortsatt kamp med fare for fengsel og tap av eiendom eller til og med livet. I denne situasjonen vil verdslige hensyn lokke til en utvortes føyelighet overfor landets lover for å bevare fred og harmoni. Og det er noen som til og med vil anbefale en slik fremgangsmåte på grunnlag av Skriftens ord som sier: “Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud.” Rom. 13, 1. VM2 258.3

Men hvilken fremgangsmåte har Guds tjenere fulgt i svunne tider? Da disiplene etter oppstandelsen forkynte Kristus og ham korsfestet, fikk de forbud fra myndighetene mot å tale eller lære i Jesu navn. “Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde eder mer enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. ” Ap. gj. 4, 19. 20. De fortsatte å forkynne det glade budskap om frelse i Kristus, og Guds kraft vitnet med budskapet. De syke ble helbredet, og tusener ble lagt til menigheten. “Da sto ypperstepresten opp og alle de som holdt med ham, det var saduseernes parti, og de ble fulle av nidkjærhet og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.” Ap. gj. 5, 17. 18. VM2 258.4

De som søker å tvinge menneskene til å feire noe som er innført av pavedømmet og tre Guds autoritet under føtter, gjør noe i likhet med det de jødiske ledere gjorde i apostlenes dager. Når lover som er utstedt av jordiske herskere, kommer i strid med de lover som er gitt av universets høyeste hersker, vil de som er Guds lojale undersåtter, være tro mot ham. VM2 258.5