Veiledning For Menigheten, 2. bd.

En oppfordring til flittig studium

Den kjensgjerning at det ikke er noen strid eller agitasjon blant Guds folk, bør ikke bli oppfattet som et avgjørende bevis på at de holder fast ved den sunne lære. Det er grunn til å frykte for at de kanskje ikke klart skjelner mellom sannhet og villfarelse. Når det ikke kommer noen nye spørsmål opp som følge av å granske Skriften, når det ikke viser seg noen meningsforskjell som kan lede menneskene til selv å ransake Bibelen for å forvisse seg om at de har sannheten, vil det nå som i gammel tid være mange som holder seg til overleveringer og tilber — de vet ikke hva. VM2 251.3

Det er blitt fremstilt for meg at mange som bekjenner seg til å ha kunnskap om den nærværende sannhet, ikke vet hva de tror. De skjønner ikke bevisene for sin tro. De tillegger ikke verket for denne tid den rette verdi. Når prøvelsens stund engang kommer, vil det blant dem som nå forkynner sannheten, være menn som når de undersøker sitt standpunkt, vil finne at det er mange ting de ikke kan gi noen tilfreds-stillende grunn for. Før de ble prøvd på den måten, visste de ikke om sin store vankundighet. Og det er mange i menigheten som anser det for avgjort at de forstår det de tror. Men de kjenner ikke sin egen svakhet før det oppstår strid. Når de er skilt fra andre av samme tro og blir nødt til å stå alene og selv forklare sin lære, vil de bli forbauset over hvor forvirret deres begreper er om det de hadde antatt for sannhet. Sikkert er det at det har funnet sted en avvikelse fra den levende Gud blant oss. Man har vendt seg til mennesker og satt menneskelig visdom i stedet for den guddommelige. VM2 252.1

Gud vil vekke sitt folk. Hvis andre midler slår feil, vil det komme villfarelser inn blant dem, og disse vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren oppfordrer sitt folk som tror på hans Ord, til å våkne opp av søvne. Det er kommet dyrebart lys som svarer til tidens krav. Det er den bibelske sannhet som peker på de farer vi står like overfor. Dette lys bør få oss til flittig å granske Skriften og til på den mest kritiske måten å undersøke de standpunkter vi inntar. Gud ønsker at sannheten i alle dens forbindelser og fra alle sider skal undersøkes grundig og iherdig under bønn og faste. De troende bør ikke slå seg tilfreds med formodninger eller uklare begreper om hva sannheten er. Deres tro må være fast grunnlagt på Guds Ord, slik at de når prøvelsens tid engang kommer og de blir ført fram for rådsforsamlinger for å svare for sin tro, med saktmodighet og frykt kan gjøre regnskap for det håp som er i dem. VM2 252.2

Undersøk, undersøk, undersøk! De emner som vi fremholder for verden, må være en levende virkelighet for oss. Når vi forsvarer de læresetningene som vi betrakter som fundamentale trosartikler, er det viktig for oss at vi aldri prøver å gjøre bruk av argumenter som ikke er sunne helt igjennom. Slike argumenter vil kanskje kunne bringe en motstan der til taushet, men de tjener ikke sannheten til ære. Vi bør legge fram sunne argumenter som ikke bare vil lukke munnen på våre motstandere, men som vil tåle den nøyeste og grundigste undersøkelse. De som har lært seg opp til å debattere, står i stor fare for at de ikke behandler Guds Ord på en rettferdig måte. Når vi står overfor en motstander, bør vi alvorlig strebe etter å fremholde emnene slik at de kan skape overbevisning i hans sinn istedenfor bare å vekke tillit hos den troende. VM2 252.3

Uansett hvilket dannelsestrinn en person måtte stå på, så må han ikke et øyeblikk tro at han ikke trenger til en grundig og fortsatt gransking av Skriften etter størrt lys. Som et folk er vi kalt til hver for seg å studere profetiene. Med alvor må vi være på vakt for å kunne gripe enhver lysstråle som Gud vil gi oss. Vi må oppfange de første sannhetsglimt, og ved gransking og bønn vil vi kunne oppnå klarere lys som vi så kan fremholde for andre. VM2 253.1

Når Guds folk sitter i makelighet og er tilfreds med den opplysning som de for øyeblikket sitter inne med, kan vi være forsikret om at de ikke står i yndest hos ham. Hans vilje er at de stadig skal gå fram for å ta imot det større og stadig tiltagende lyset som skinner for dem. Den tilstand menigheten nå er i, er ikke til behag for Gud. Det er oppstått en selvtillit som har ført til at vi ikke føler hvor nødvendig det er med mer sannhet og større lys. Vi lever i en tid da den onde virker både til høyre og til venstre, både foran og bak oss, og likevel er vi som et folk falt i søvn. Det er Guds vilje at det skal lyde en røst som vekker hans folk opp til handling. VM2 253.2