Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Det trenges menn som Kaleb

Det vi trenger nå, er menn som Kaleb, menn som er trofaste og sanne. Altfor mange menneskers liv i denne tid er preget av sløvhet. De vender seg bort fra oppgaven nettopp da de burde vise seg utholdende og sette alle krefter i virksomhet. Kristi tjener, “våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg”. Ef. 5, 14. Deres arbeid smaker så meget av selvet at Kristus blir glemt. Noen av dere blir rost og smigret altfor meget. Det er altfor meget av mat og drikke, av planting og bygging, akkurat som i Noahs dager. Verden har stjålet energien fra Kristi tjenere. Brødre, hvis dere vil at deres religion skal bli æret av de vantro, må dere selv ære den ved tilsvarende handlinger. Ved en nøye forbindelse med Gud og ved strengt å holde fast på Bibelens sannheter til tross for vanskeligheter og verdslig press, kan dere innpode sannhetens sæd i deres barn, slik at de vil arbeide virk-ningsfullt sammen med dere som redskaper i Guds hender for det som er godt. VM2 24.6

Mange blir udyktige både til kroppslig og åndelig arbeid fordi de forspiser seg og ligger under for vellystige lidenskaper. De dyriske tilbøyeligheter blir styrket, mens den moralske og åndelige natur blir svekket. Hvilket regnskap for sitt liv mange kommer til å legge fram når vi skal stå omkring den store hvite trone! Da skal de se hva de kunne ha utført dersom de ikke hadde ødelagt de krefter Gud hadde gitt dem. Da vil det gå opp for dem hvor høyt de kunne ha nådd i intellektuell utvikling dersom de hadde viet Gud all den fysiske og åndelige styrke som han hadde betrodd dem. I smertefull anger vil de lengte etter å kunne leve livet om igjen. VM2 25.1

Jeg vil be alle som bekjenner seg til å være lysbærere — mønster for hjorden — om å avstå fra all urettferdighet. Bruk den lille rest av tid som nå er igjen, på rette måte. Har dere et så fast grep på Gud, har dere i den grad viet dere til hans tjeneste at deres gudsfrykt ikke vil komme til å svikte når de verste forfølgelser kommer over dere? Bare den inderligste kjærlighet til Gud kan føre sjelen frelst gjennom de prøver som ligger like foran oss. Selvfornektelse og korset er vår del. Skal vi ta imot det? Ingen av oss må vente at vi kan utvise en selvoppofrende og patriotisk ånd i et øyeblikk når de siste store prøvelser kommer over oss. Nei, denne ånd må i sannhet leves inn i vår daglige erfaring og innpodes i våre barns sinn og hjerte så vel ved rettledning som ved eksempel. Kan hende mødrene i Israel ikke selv er krigere, men de kan oppreise krigere som tar på seg den fulle rustning og kjemper mandig Herrens kriger. VM2 25.2