EVANGELIETS TJENERE

Predikantens ansvar

Paulus skrev til Timoteus: “Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike: Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!” 2 Tim. 4, 1. 2. ET 21.1

Denne høytidelige befaling til en som var så nidkjær og trofast som Timoteus, er et kraftig vitnesbyrd om hvor viktig og ansvarsfull den gjerning er som påhviler en evangeliets forkynner. Idet Paulus stiller Timoteus fram for Guds domstol, pålegger han ham å forkynne ordet, ikke menneskers påstander og skikker, og å være rede til å vitne for Gud når som helst det måtte tilby seg en anledning — for store forsamlinger og i private kretser, ved veien og ved arnen, til venner og til fiender, under trygge forhold, eller når han var utsatt for gjenvordigheter og farer, forsmedelse og tap. ET 21.2

Av frykt for at Timoteus’ milde, ettergivende sinnelag skulle lede ham til å vike tilbake for en vesentlig del av sin gjerning, formante Paulus ham til med troskap å straffe synden og endog strengt irettesette dem som hadde gjort seg skyldig i grove forseelser. Men dette skulle han gjøre “med all langmodighet og lære”. Han skulle legge Kristi tålmodig-het og kjærlighet for dagen og forklare og håndheve sine irettesettelser med Ordets sannheter. ET 21.3

Å hate og straffe synd og samtidig vise barmhjertighet og mildhet mot synderen er vanskelig. Jo mer alvorlige vi er i vår streben etter selv å oppnå hellighet i hjerte og i vandel, desto skarpere blir vår oppfatning av synd, og desto mer bestemt vil vi misbillige den. Vi må vokte oss for utilbørlig strenghet mot den feilende; men vi må også passe på ikke å tape syndens overvettes syndighet av syne. Det er nødvendig å vise kristelig tålmodighet og kjærlighet mot den som gjør feil; men det er også fare for at en kan vise så megen fordragelighet overfor hans forseelse at han vil komme til å betrakte seg selv som en som ikke fortjener irette-settelse, og derfor vil forkaste den som upåkrevd og urett-ferdig. ET 21.4