EVANGELIETS TJENERE

Evangeliet til alle land

Sannhetens lys skal skinne overalt forat hjerter kan vekkes opp og omvende seg. Evangeliet skal forkynnes i alle land. Guds tjenere skal virke på steder nær og fjern, utvide de oppdyrkede deler av vingården og dra ut til steder lengre borte. De må arbeide mens det er dag, for natten kommer da ingen kan arbeide. Syndere skal ledes til en frelser som er opphøyd på korset, og fra mange stemmer skal innbydelsen lyde: “Se der Guds Lam, som bærer verdens synd!” Joh. 1,29. Menigheter skal stiftes, og det må legges planer for det arbeid som medlemmene i de nyopprettede menigheter skal utføre. Når arbeidere som er fylt med iver og med Guds kjærlighet, går ut, vil menighetene hjemme vekkes opp til nytt liv; for hvert enkelt medlem i menigheten vil betrakte arbeidernes framgang som en sak av stor personlig betydning. ET 18.2

Det trenges alvorlige, selvoppofrende menn og kvinner som vil søke Gud og med sterkt skrik og tårer be for sjeler som befinner seg på fortvilelsens rand. Det kan ikke bli noen høst uten at sæden blir sådd, det oppnås ingen frukter uten anstrengelse. Abraham ble kalt til å dra bort fra sitt hjem som en lysbærer til hedningene; “og han dro ut uten å vite hvorhen han skulle komme”. Heb. 11, 8. Slik skal også Guds tjenere I vår tid gå hvor han kaller dem og stole på at han vil lede dem og gi dem framgang i arbeidet. ET 18.3

Den forferdelige tilstand i verden skulle synes å tyde på at Kristi død har vært nesten forgjeves, og at Satan har seiret. Den store majoritet av jordens beboere har skjenket fienden sin troskap. Men vi er ikke ført bak lyset. Tross djevelens tilsynelatende seier utfører Kristus sin gjerning i den himmelske helligdom og på jorden. Guds Ord skildrer den ugude lighet og fordervelse som skulle råde i de siste dager. Når vi ser profetiens oppfyllelse, bør vår tro på Kristi rikes endelige seier styrkes, og med fornyet mot bør vi gå ut for å gjøre vår beskikkede gjerning. ET 18.4

Det høytidelige, hellige varselsbudskap må forkynnes på de vanskeligste virkefelter og i de mest ugudelige byer, ja på ethvert sted hvor det store trefoldige gledesbudskaps lys ennå ikke er kommet. Alle skal høre den siste innbydelse til Lammets bryllups-nattverd. Fra by til by, fra stad til stad og fra land til land skal sannheten for denne tid forkynnes, ikke med utvortes skue, men i Åndens kraft. Når de gud-dommelige prinsipper som vår frelser kom til verden for å framholde i tale og i vandel, blir framstilt i evangeliets enfoldighet, vil budskapets kraft gjøre seg merkbar. Et nytt liv, som utgår fra Kilden til alt liv, må i denne tid fylle hver eneste arbeider. Hvor lite vi dog fatter omfanget av vår misjon! Vi behøver en tro som er alvorlig og bestemt, et mot som er urokket. Vår virketid er kort, og vi må arbeide med utrettelig iver. ET 19.1

“Akeren er verden.” Matt. 13, 38. Hva denne uttalelse innbefatter, forstår vi bedre enn apostlene som fikk befalingen om å forkynne evangeliet. Hele verden er et vidstrakt misjonsfelt, og vi som så lenge har kjent evangeliets budskap, bør finne oppmuntring i den tanken at steder som det engang var vanskelig å få adgang til, nå er lett tilgjengelige. Land som hittil har vært lukket for evangeliet, åpner sine dører og tigger om at Guds Ord må bli forklart for dem. Konger og fyrster slår opp sine lenge stengte porter og innbyr korsets forkynnere til å komme. Høsten er i sannhet stor. Evigheten alene vil åpenbare fruktene av de vel tilrettelagte anstrengelser som nå blir gjort. Forsynet går foran oss, og den Allmektiges kraft samvirker med menneskelige bestrebelser. Blinde må i sannhet de øyne være som ikke ser at Herren arbeider, og døve de ører som ikke hører den sanne hyrdes kall til sine får. ET 19.2

Kristus lengter etter å utstrekke sitt herredømme over hvert menneskesinn. Han lengter etter å prege sitt bilde og sin karakter inn på hver eneste sjel. Da han var på jorden, hungret han etter sympati og samarbeid, forat hans rike kunne utvides til å omfatte hele verden. Denne jord er hans kjøpte eiendom, og han ønsker at menneskene skal være frie, rene og hellige. “For den glede som ventet ham,” led han “korset, uten å akte vanæren”. Heb. 12, 2. På sin jordiske pilegrimsferd opp muntret den tanken ham at all hans møye ikke ville være forgjeves, men at den ville vinne mennesket tilbake til lydighet mot Gud. Og ved det blod som ble utgytt for verden, skal det ennå oppnås seire som vil bringe Gud og Lammet evig ære. Hedningene vil bli gitt ham til arv og jordens ender til eie. Kristus skal se det som hans sjel har hatt møye for, og mettes. Se Es. 53, 11. ET 19.3

“Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg. Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide seg; for havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg.” “For som jorden lar sine spirer skyte fram, og som en hage lar sine vekster spire, således skal Herren, Israels Gud, la rettferdighet og lovsang framspire for alle folkenes åsyn.” Es. 60, 1-5; 61, 11. ET 20.1

* * * * *

Den befalingen som ble gitt disiplene, er også gitt til oss. Nå liksom den gang skal en korsfestet og gjenoppreist frelser opphøyes for dem som er uten Gud og uten håp i verden. Herren kaller på hyrder, lærere og evangelister. Fra hus til hus skal hans tjenere forkynne budskapet om frelse. Til hver ætt og stamme og tunge og folk skal tidenden om syndsforlatelse gjennom Kristus bringes ut. Ikke med spake, livløse vendinger, men med klare, tydelige, vekkende ord skal budskapet gis. Mennesker i hundrevis venter på advarselen for å kunne redde livet. I de kristne behøver verden å se et bevis på kristendommens kraft. Ikke bare på noen få steder, men overalt i verden er det trang til nådens budskap. ET 20.2

* * * * *

Hos den som beskuer Frelserens makeløse kjærlighet, vil tankene bli høynet, hjertet renset og karakteren forvandlet. Han vil gå ut for å være et lys for verden, for i noen grad å være et gjenskinn av denne hemmelighetsfulle kjærlighet. Jo mer vi tenker på Kristi kors, desto mer fullt vil vi slutte oss til apostelens ord da han sa: “Det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors.” Gal. 6, 14. ET 20.3