EVANGELIETS TJENERE

Ærbødighet i bønn

Noen betrakter det som et tegn på ydmykhet at man ber til Gud på en hverdagslig måte, som om man talte med et menneske. De vanhelliger hans navn ved unødig og på en uærbødig måte å innflette i sine bønner disse ord: “allmektige Gud” — forferdelige, hellige ord, som aldri burde unnslippe våre lepper uten med dempet stemme og med en kjensle av hellig ærefrykt. ET 128.2

Et høyttravende språk sømmer seg ikke i bønn, uansett om bønnen holdes i en forsamling, i familiekretsen eller i lønnkammeret. Særlig bør den som ber i en offentlig forsamling, bruke enkle ord forat andre må kunne forstå det som blir sagt, og slutte seg til bønnen. ET 128.3

Troens bønn som kommer fra hjertet, er den bønn som blir hørt i himmelen og besvart på jorden. Gud forstår menneskenes trang. Han vet hva vi ønsker, før vi ber ham. Han ser sjelens kamp med tvil og fristelse. Han legger merke til oppriktigheten hos den bedende. Han vil godkjenne sjelens ydmykelse og trengsel. “Den jeg vil se til,” sier han, “det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.” Es. 66, 2. ET 128.4

Det er vår forrett å kunne be med tillit, idet Ånden inngir våre bønner. I enfoldighet bør vi legge våre behov fram for Herren og gripe hans løfter med en slik tro at de tilstedeværende vil forstå at vi har lært å få overhånd hos Gud i bønn. ET 128.5

De vil oppmuntres til å tro at Herren er til stede i møtet, og de vil åpne sine hjerter for å ta imot hans velsignelse. Deres tro på vår oppriktighet vil forøkes, og med villige ører vil de lytte til den undervisning som gis. ET 128.6

Våre bønner bør være fulle av ømhet og kjærlighet. Når vi stunder etter en dypere og mer omfattende forståelse av Frelserens kjærlighet, vil vi rope til Gud om mer visdom. Dersom det noen gang var behov for hjertegripende bønner og prekener, så er det nå. Alle tings ende er forhånden. Å, at vi dog i tilbørlig grad kunne innse nødvendigheten av å søke Herren av hele vårt hjerte! Da skulle vi finne ham. ET 129.1

Måtte Gud lære sitt folk hvordan de skal be! La lærerne i våre skoler og predikantene i våre menigheter daglig lære i Kristi skole! Da vil de be med alvor, og deres begjæringer vil bli hørt og besvart. Da vil ordet bli forkynt med kraft. ET 129.2