EVANGELIETS TJENERE

Veien til Kristus

Flere enn vi tror, lengter etter å finne veien til Kristus. De som forkynner det siste budskap om nåde, bør huske at Kristus skal opphøyes som synderens tilflukt. Noen predikanter mener at det ikke er nødvendig å preke omvendelse og tro, fordi de anser det for gitt at deres tilhørere kjenner evangeliet, og at man for å kunne holde deres oppmerksomhet må tale om emner av en annen art. Men mange mennesker er i sørgelig grad uvitende om frelsens plan; de behøver mer undervisning om dette overordentlig viktige emne enn om noe annet. ET 113.5

Teoretiske foredrag er uunnværlige for å få folk til å se hvordan sannhetens kjede ledd for ledd forener seg til et fullkomment hele; men aldri bør det noensinne holdes et foredrag uten at Kristus og ham korsfestet blir framholdt som det der utgjør evangeliets grunnvoll. Predikantene ville kunne påvirke flere hjerter hvis de dvelte mer ved praktisk gudsfrykt. Når sannheten forkynnes på nye steder, blir de foredrag som holdes, ofte for en stor del teoretiske. Folk kommer i villrede ved det de hører. Mange innser sannhetens styrke og vil gjerne sette sine føtter på en sikker grunnvoll. Dette er tidspunktet framfor alle andre til å påvirke samvittigheten med Kristi religion. Dersom møtene avsluttes uten at dette praktiske arbeid blir gjort, er meget tapt. ET 114.1

Vekten av de beviser som legges fram, leder undertiden noen til å stille seg på sannhetens side uten at de er omvendt. Predikantens gjerning er ikke ferdig før han har undervist sine tilhørere om nødvendigheten av en hjertets forvandling. I hvert foredrag bør det rettes inntrengende oppfordringer til menneskene om å forsage sine synder og vende seg til Kristus. De synder og nytelser som går i svang i vår tid, bør fordømmes og praktisk gudsfrykt innskjerpes. En trofast predikant, som i sitt hjerte føler betydningen av de ord han taler, er ute av stand til å undertrykke sin bekymring for de sjeler han virker for. ET 114.2

Gid jeg rådet over ord som var sterke nok til å gjøre det inntrykk jeg ønsker å gjøre på mine medarbeidere i evangeliet! Mine brødre, det er livets ord dere har med å gjøre; dere har å gjøre med menneskesinn som kan oppnå den høyeste utvikling. Kristus den korsfestede, Kristus den oppstandne, Kristus den himmelfarne, Kristus i hans tilkommelse, bør således mildne, glede og fylle predikantens sinn at han vil framholde disse sannheter for folket i kjærlighet og med dypt alvor. Da vil predikanten tapes av syne, og Jesus vil bli åpenbart. ET 114.3

Opphøy Kristus, dere som underviser folket; opphøy ham i preken, i sang, i bønn! Sett alle krefter inn på å lede for-virrede, forvillede, fortapte sjeler hen til “Guds Lam”. Løft ham opp, den oppstandne frelser, og si til alle som hører: Kom til ham som elsket oss “og ga seg selv for oss”. Ef. 5, 2. La frelsens vitenskap være hovedemnet i hver preken, temaet i hver sang. La den få uttrykk i hver bønn. La det i for-kynnelsen ikke bli innført noe som et tillegg til Kristus, som er Guds kraft og Guds visdom. Tal livets ord, og framstill Jesus som den botferdiges håp og enhver troendes faste borg. Vis de besværede og motløse fredens vei og forkynn Frelserens nåde og fullkommenhet. ET 114.4

* * * * *

Det er bare én sti som fører fra mørket opp til lyset inntil den berører Guds trone, nemlig troens sti. Denne sti er ikke mørk og usikker; den er ikke en vei som dødelige har uttenkt, ikke en vei som menneskehender har anlagt, og hvor det avkreves toll av hver vandringsmann. Adgang kan ikke oppnås ved botsgjerninger. ET 115.1

Den vei Gud har lagt til rette, er så fullstendig og så fullkommen at mennesket ikke kan forøke dens fullkommenhet ved noen gjerninger som det kan gjøre. Den er bred nok til å ta imot den mest forherdede synder hvis han virkelig om-vender seg, og likevel så smal at den ikke gir plass til noen synd. Dette er den sti som er lagt for Herrens forløste å vandre på. ET 115.2