EVANGELIETS TJENERE

Guds kjærlighet

Ved Guds kjærlighet er Kristi nådes skatter blitt åpenbart for menigheten og for verden. “Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh. 3, 16. Hvilken vidunderlig, uutgrundelig kjærlighet var det ikke som fikk Kristus til å dø for oss mens vi ennå var syndere! Og hvilket tap lider ikke den sjel som med forståelse av lovens sterke krav ikke erkjenner at hvor synden er stor, der er Kristi nåde enda større! ET 112.3

Når loven framholdes slik som den skal, åpenbarer den Guds kjærlighet. Men det er intet under at selv ikke sann-heten smelter hjertene når den framholdes på en kald og livløs måte; intet under at troen vakler overfor Guds løfter når predikanter og misjonsarbeidere forsømmer å forkynne Kristus i hans forhold til loven. ET 113.1

Noen arbeidere i Guds sak har vært for beredvillige til å slynge ut fordømmelser imot synderen; Faderens kjærlighet da han ga sin Sønn i døden for menneskeslekten, er blitt holdt i bakgrunnen. La sannhetens lærer gjøre synderen bekjent med hva Gud virkelig er — en Far som med lengselsfull kjærlighet venter på å ta imot den hjemvendende fortapte sønn, og som ikke slynger vrede anklager imot ham, men gjør et gjestebud for å by ham velkommen tilbake. Gid alle måtte lære Herrens måte å vinne sjeler på! ET 113.2

Gud ønsker å lede menneskesinnet bort fra den overbevis-ningen som hviler på logikk, til en overbevisning som er dypere, høyere, renere og herligere. Menneskelig logikk har ofte nesten slokt det lyset som ifølge Guds vilje skulle skinne med klare stråler for å overbevise menneskene om at naturens Herre er verdig til all pris og ære fordi han er alle tings skaper. ET 113.3

Noen forkynnere begår den feil å la deres prekener utelukkende bestå av argumenter. Det finnes slike som lytter til sannhetens teori og gripes av de beviser som framholdes; og hvis Kristus så blir framstilt som verdens frelser, så vil den sæden som sås, kankje spire og bære frukt til Guds ære. Men ofte blir Golgatas kors ikke framholdt for folket. Noen hører nå kanskje den siste preken de noensinne vil få høre, og hvis den gylne anledning forspilles, så er den spilt for all tid. Var Kristus og hans frelserkjærlighet blitt forkynt sammen med sannhetens teori, så kunne disse kanskje vært vunnet over på hans side. ET 113.4