EVANGELIETS TJENERE

Å bryte livets brød for sjeler

Mange av dem som våre predikanter arbeider for, er ukyn-dige om Bibelens sannheter, og de enkleste belæringer om praktisk gudsfrykt kommer til dem som en ny åpenbaring. Disse trenger til å få vite hva som er sannhet, og i arbeidet for dem bør predikanten ikke lede tanken inn på baner som bare vil behage fantasien og tilfredsstille nysgjerrigheten. La ham derimot bryte livets brød for disse hungrige sjeler. Aldri bør han holde en preken som ikke hjelper tilhørerne til å få et klarere syn for hva de må gjøre for å bli frelst. ET 110.1

De umiddelbare krav, de nåværende prøvelser — til disse er det menneskene behøver hjelp i dag. Predikanten vil kanskje foreta en himmelhøy flukt ved poetiske skildringer og fantasirike framstilinger som behager sansene og gir innbilningen næring, men som ikke berører livserfaringen, det daglige behov. Han mener kanskje at han ved sin fantasirike veltalenhet har gitt Guds hjord mat; hans tilhørere tenker kanskje at de aldri før har sett sannheten kledd i et så vakkert språk; men hvis man ut fra spørsmålet om årsak og virkning ettersporer den tilstand av ekstase som disse fantasirike framstillinger avstedkommer, vil man finne at selv om enkelte sannheter kan ha blitt påvist, vil slike prekener ikke styrke tilhørerne til livets kamp. ET 110.2

Den som i sin forkynnelse gjør veltalenhet til sitt høyeste mål, leder folket til å glemme den sannhet som blandes med hans talekunst. Når grepetheten er gått over, vil det vise seg at Guds ord ikke har festet seg i sinnet, og tilhørerne har heller ikke oppnådd en bedre forståelse. De uttrykker seg kanskje beundrende om Predikantens veltalenhet, men de er ikke kommet avgjørelsens punkt nærmere. De taler om prekenen liksom de ville tale om et teaterstykke, og om predikanten som de ville tale om en skuespiller. Det kan skje at de kommer igjen for å høre et foredrag til av samme art, men de vil gå derfra uten å være blitt påvirket eller mettet. ET 110.3

Det som trenges, er ikke blomstrende taler, ikke en strøm av ord uten mening. Våre predikanter må tale på en måte som kan hjelpe folket til å gripe livsviktige sannheter. Mine brødre, svev ikke i høyder hvor jevne mennesker ikke formår å følge dere, eller hvor de hverken ville få gagn eller velsignelse selv om de kunne. Framhold de enkle lærdommer som Kristus ga. Fortell beretningen om hans liv i selvfornektelse og oppofrelse, hans fornedrelse og død, hans oppstandelse og himmelfart, hans midlergjerning i himmelen for syndere. I enhver forsamling er det sjeler som Herrens Ånd virker på. Hjelp dem til å forstå hva som er sannhet; bryt livets brød til dem; henled deres oppmerksomhet til livsviktige spørsmål. ET 110.4

Mange røster forfekter villfarelse; la din røst forfekte sannheten. Framhold emner som vil være lik grønne gressganger for fårene i Guds hjord. Led ikke fårene ut i ødemarker hvor de ikke vil være nærmere de levende vanns kilde enn de var før de hørte deg. Framhold sannheten som den er i Jesus, og klargjør de krav som loven og evangeliet stiller. Framhold Kristus, som er veien og sannheten og livet, og tal om hans makt til å frelse alle som kommer til ham. Vår frelses opphavsmann går i forbønn for sitt folk, ikke som en som ber for å bevege Faderen til å vise barmhjertighet, men som en seierherre som gjør krav på det han har vunnet ved sin seier. Han kan til fullkommenhet frelse alle som kommer til Gud ved ham. Gjør denne kjensgjerning meget klar. ET 111.1

Dersom ikke predikantene tar seg i akt, vil de dølge sannheten under menneskelig utsmykning. La ingen predikant tro at han kan omvende sjeler ved veltalende prekener. De som underviser andre, må be Gud om å fylle dem med sin Ånd og sette dem i stand til å opphøye Kristus som synderens eneste håp. Blomstrende taler, behagelige historier eller upassende anekdoter overbeviser ikke synderen. Menneskene lytter til den slags ord liksom de ville lytte til en fornøyelig sang. Det budskap synderen bør høre, er “Så har Guds elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh. 3, 16. Evangeliets mottagelse avhenger ikke av lærde vitnesbyrd, flytende taler eller dypsindige argumenter, men av dets enfoldighet og dets tjenlighet for dem som hungrer etter livets brød. ET 111.2

Det er Den Hellige Ånds kraft som gjør ordets tjeneste virkningsfull. Når Kristus taler gjennom predikanten, bereder Den Hellige Ånd de lyttendes hjerter til å ta imot ordet. Den Hellige Ånd er ikke en tjener, men en beherskende kraft. Den bringer sannheten til å skinne inn i sinnet, og den taler gjennom hvert foredrag når predikanten gir seg inn under den guddommelige påvirkning. Det er Ånden som omgir sjelen med en hellig atmosfære, taler til de ubotferdige gjennom advarende ord og viser dem hen til ham som bærer verdens synd. ET 111.3