EVANGELIETS TJENERE

Beregnende politikk i hellige anliggender^*

Evangeliet møter nå motstand fra alle kanter. Aldri har ondskapens forbund vært sterkere enn i denne tid. Onde ånder forener seg med menneskelige redskaper for å føre krig mot Guds bud. Overleveringer og usannhet opphøyes over Den hellige skrift, fornuft og vitenskap over åpenbaringen, men-neskelig talent over Åndens lære, former og seremonier over gudfryktighetens levende kraft. Grove synder har skilt folket fra Gud. Vantro blir hurtig moderne. “Vi vil ikke at denne mann skal råde over oss!” — slik er det tusener av mennesker taler. Guds tjenere må oppløfte røsten som en basun og vise menneskene deres overtredelser. De behagelige prekener som så ofte høres, gjør ikke noe varig inntrykk. Menneskene rammes ikke i hjertet fordi de tydelige, skarpe sannheter i Guds Ord ikke blir framholdt for dem. ET 107.2

Dersom mange av dem som bekjenner seg til å tro på sann-heten, skulle gi uttrykk for sine virkelige følelser, så ville de si: Hvorfor skal det være nødvendig å tale så tydelig? De kunne like gjerne spørre: Hvorfor skulle det være nødvendig for døperen Johannes å si til fariseerne: “Ormeyngel! hvem lærte dere å fly for den kommende vrede?” Matt. 3, 7. Hvorfor behøvde han å vekke Herodias’ vrede ved å fortelle Herodes at det var ulovlig for ham å leve sammen med sin brors hustru? Han mistet livet fordi han talte så tydelig. Hvorfor kunne han ikke ha fortsatt uten å pådra seg Herodias’ vrede? ET 107.3

Således har mennesker resonnert inntil beregnende politikk er trådt i stedet for troskap. Synden får lov til å fortsette ustraffet. Når vil man i menigheten igjen få høre den trofaste irettesettelse: “Du er mannen”? Se 2 Sam. 12, 7. Dersom disse ord ikke var så sjeldne, så ville vi se mer av Guds kraft. Herrens sendebud bør ikke klage over at deres anstrengelser er fruktløse, før de omvender seg fra sin lyst til bifall, sitt ønske om å behage mennesker, hvilket leder dem til å holde sannheten nede og rope: Fred! når Gud ikke har talt fred. ET 108.1

Måtte enhver Guds tjener forstå helligheten av sitt arbeid og sitt kall! Som guddommelig utvalte sendebud innehar predikantene en stilling som medfører et fryktelig ansvar. I Kristi sted skal de virke som husholdere over himmelens hemmeligheter, oppmuntre de lydige og advare de ulydige. Verdslig politikk [eng.: Wordly policy] må ikke ha noen vekt for dem. Aldri må de vike av fra den stien som Jesus har pålagt dem å følge. De må gå fram i tro og huske på at de er omringet av en sky av vitner. De skal ikke tale sine egne ord, men de ord som En som er større enn jordiske herskere, har budt dem å tale. Deres budskap skal være: “Så sier Herren.” ET 108.2

Gud kaller på menn som i likhet med Natan, Elias og Johannes fryktløst vil forkynne hans budskap uten hensyn til følgene, menn som vil tale sannheten selv om det krever oppofrelsen av alt det de har. ET 108.3