EVANGELIETS TJENERE

Vesentlige egenskaper i tjenesten

Sympati

Gud ønsker å forene sine arbeidere i en felles sympati, en ren hengivenhet. Det som gjør den troendes sjel til en livets duft og gir Guds Ånd anledning til å velsigne vedkommendes gjerning, er den innflytelse av Kristus-preget kjærlighet som omgir ham. Kristendommen bygger ingen skillevegger mellom et menneske og dets medmennesker, men knytter menneskene til Gud og til hverandre. ET 101.1

Legg merke til hvor øm og barmhjertig Herren er i sin handlemåte med sine skapninger. Han elsker sitt villfarende barn og trygler det om å vende tilbake til ham. Den himmelske Fader legger sin arm om sin botferdige sønn, Faderens kledning skjuler sønnens pjalter, og ringen settes på hans finger som et tegn på hans kongeverdighet. Men hvor mange det likevel er som ikke bare med likegyldighet, men med forakt betrakter den fortapte sønn! Liksom fariseerne sier de: “Gud! jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker.” Luk. 18, 11. Men hvordan tror dere Gud ser på dem som samtidig med at de gir seg ut for å være Kristi medarbeidere, i likhet med den eldste bror i lignelsen er hårde, egenrådige og egoistiske, mens sjelen fører sin kamp mot en stormflod av fristelse? ET 101.2

* * * * *

Hvor lite vi dog inngår i sympati med Kristus vedrørende det som skulle være det sterkeste bindeleddet mellom oss og Ham, nemlig medlidenhet med de fordervede, skyldige, lidende sjeler som er død i overtredelser og synder! Menneskets umenneskelighet mot mennesker er vår største synd. Mange mener at de er en framstilling av Guds rettvishet, mens de fullstendig unnlater å være en framstilling av hans ømhet og hans store kjærlighet. De som de møter med hårdhet og strenghet, befinner seg ofte under fristelsens trykk. Satan kjemper mot disse sjeler, og hårde, umedfølende ord gjør dem motløse og leder til at de faller som et bytte for fristerens makt. . . . ET 101.3

Vi behøver mer av Kristi sympati, ikke sympati bare for slike som forekommer oss å være feilfri, men sympati overfor arme, lidende, kjempende sjeler som ofte begår feil og er syndige og angerfulle, fristede og motløse. Vi skal gå til våre medmennesker og i likhet med vår barmhjertige ypperste-prest ha medynk med deres skrøpeligheter. — Ministry of Healing, side 163, 164. ET 101.4