EVANGELIETS TJENERE
Tydelig uttale
Når dere preker, så gi hvert ord en tydelig og helt gjennomført uttale og gjør hver setning klar og distinkt like til det aller siste ord. Mange senker stemmen når de nærmer seg slutten av en setning eller en periode, og taler så utydelig at kraften i den framholdte tanken blir ødelagt. Ord som det overhodet er verdt å si, fortjener å bli sagt med en klar og tydelig stemme og med vekt og ettertrykk. Men let aldri etter ord som vil gi det inntrykk at. du er lærd. Jo mer enkel din tale er, desto bedre vil dine ord bli forstått. ET 63.1
Unge mann og kvinne, har Gud nedlagt i ditt hjerte et ønske o:n å gjøre tjeneste for ham? Legg i så fall an på å utvikle stemmen etter aller beste evne, så du kan gjøre den dyrebare sannhet tydelig for andre. Kom ikke i vane med å be så utydelig og med en så lav stemme at dine bønner trenger til en tolk. Be enfoldig, men klart og tydelig. Å tale med en så lav stemme at den ikke kan høres, er ikke noe bevis på ydmykhet. ET 63.2
Til dem som tenker på å gå inn i Guds tjeneste som for-kynnere, vil jeg si: Streb med besluttsomhet etter å bli fullkomne i tale. Be Gud om hjelp til å oppnå dette store mål. Husk på, når dere holder bønn i forsamlingen, at dere taler til Gud, og at han ønsker at dere skal tale slik at alle de tilstedeværende kan høre det og slutte seg til de bønner som dere oppsender. En bønn som framsies så fort at ordene rotes sammen i et virvar, tjener ikke til Guds ære og er til ingen nytte for tilhørerne. La predikanter og alle som ber i en forsamling, be på en slik måte at Gud blir æret og tilhørerne velsignet. La dem tale langsomt og tydelig og med en stemme som er høy nok til å kunne høres av alle, så folket kan forene seg i å si amen. — Testimonies, VI, side 380-383. ET 63.3
* * * * *
Noen av våre mest talentfulle predikanter påfører seg selv stor skade ved den mangelfulle måten hvorpå de taler. Mens de underviser folk om plikten til å lyde Guds moralske lov, bør de ikke selv krenke Guds lover vedrørende liv og helse. Predikantene bør innta en rank holdning og tale langsomt, bestemt og tydelig, idet de tar dype åndedrag og utstøter ordene ved å gjøre bruk av underlivsmusklene. Hvis de vil overholde denne enkle regel og gi akt på sunnhetslovene i andre henseender, kan de vedbli å leve og å gjøre nytte meget lenger enn folk i noen annen livsstilling. Brystkassen vil utvikles, og . . . taleren behøver sjelden å bli hes selv om han stadig må tale. Istedenfor å bli syke av tæring kan predikantene ved å vise forsiktighet overvinne ethvert anlegg for denne sykdom. ET 63.4
Med mindre predikantene lærer seg til å tale i overens-stemmelse med de fysiske lover, vil de oppofre sitt liv, og mange vil sørge over tapet av “disse martyrer for sannhetens sak”, mens faktum er at de ved å følge uriktige vaner gjorde urett mot seg selv og mot den sannhet som de representerte, og de berøvet Gud og verden den tjeneste som de kunne ha ytt. Det ville ha vært velbehagelig for Gud å la dem leve, men de begikk langsomt selvmord. ET 64.1
Den måten hvorpå sannheten blir framholdt, har ofte meget å si med hensyn til hvorvidt den vil bli tatt imot eller forkastet. Alle som virker i den store reformgjerning, bør tenke på hvordan de kan bli dyktige arbeidere så de kan utføre mest mulig godt og ikke svekke sannhetens kraft ved sine egne mangler. ET 64.2
Predikanter og de som gir undervisning, bør lære å tilegne seg en klar og tydelig uttale, slik at hvert ord får sin fulle lyd. De som taler fort og taler med strupen, og som blander ordene sammen og hever stemmen til en unaturlig høyde, blir snart hese, og de ord som blir sagt, taper halvdelen av den styrke som de ville hatt hvis de var blitt uttalt langsomt og tydelig og ikke så høyt. Tilhørerne begynner å føle medynk med taleren fordi de vet at han begår vold mot seg selv, og de frykter for at han kan bryte sammen når som helst. At en mann arbeider seg opp i en tilstand av ekstase og gestikulering, er ikke noe bevis på nidkjærhet for Gud. “Den legemlige øvelse er nyttig til lite,” sier apostelen. 1 Tim. 4, 8. ET 64.3
Verdens frelser ønsker at hans medarbeidere skal representere ham, og jo mer inderlig en mann vandrer med Gud, desto mer feilfri vil han være i sin tale, sin oppførsel, sin holdning og sine fakter. Grove, klossete manérer så man aldri hos vårt mønster, Jesus Kristus. Han var en himmelens representant, og hans etterfølgere skal ligne ham. ET 64.4
Noen resonnerer som så, at Herren ved sin Hellige Ånd vil dyktiggjøre en mann til å tale slik som Han ønsker han skal tale; men Herren har ikke til hensikt å utføre den gjerning som Han har gitt mennesket å gjøre. Han har skjenket oss evner til å tenke og anledninger til å utvikle sinn og oppførsel. Og etterat vi har gjort alt det vi kan for oss selv og på beste måte gjort bruk av de anledninger som står til vår rådighet, kan vi vende oss til Gud i alvorlig bønn om at han ved sin Ånd vil gjøre det som vi ikke kan gjøre for oss selv. — Testimonies, IV, side 404, 405. ET 65.1