EVANGELIETS TJENERE

Om å overvinne feil

Ingen bør mene seg skikket til å begynne prekevirksomhet før han ved iherdig anstrengelse har overvunnet enhver feil i sin uttale. Dersom han forsøker å tale til folket uten å vite hvordan taleevnen skal brukes, så er halvdelen av hans innflytelse forspilt, for da har han liten evne til å holde forsamlingens oppmerksomhet. ET 62.1

Hvilken stilling en person enn inntar, bør han lære å be-herske stemmen, slik at han, hvis noe går forkjært, ikke taler på en måte som opphisser de verste lidenskaper i hjertet. Det hender altfor ofte at den som taler, og den som tiltales, uttrykker seg skarpt og hårdt. Skarpe, bydende ord, som blir uttalt med et hårdt, irriterende tonefall, har skilt venner og hatt sjelers fortapelse til følge. . . . ET 62.2

I et vitnemøte er det særlig nødvendig at man uttaler seg klart og tydelig forat alle må kunne høre de vitnesbyrd som avlegges, og høste gagn av dem. Når Guds folk i slike møter beretter om sine erfaringer, bidrar det til å fjerne vanskeligheter og å bringe hjelp. Men altfor ofte blir vitnesbyrdene gitt med en så mangelfull og utydelig uttale at det er umulig å få en riktig oppfatning av det som blir sagt. Derved går man ofte glipp av velsignelsen. ET 62.3

La dem som ber, og dem som taler, uttale ordene riktig, med en klar, tydelig og jevn stemme. Bønn er en kraft til det gode når den framsies som den bør. Den er et av de midler som Herren benytter til å meddele folket sannhetens dyrebare skatter. Men bønnen er ikke hva den burde være, på grunn av de bedendes mangelfulle stemme. Satan fryder seg når de bønner som oppsendes til Gud, er nesten uhørlige. ET 62.4

La Guds folk lære seg til å tale og be på en måte som vil være en riktig framstilling av de store sannheter som de besitter. La de vitnesbyrd som avlegges, og de bønner som oppsendes, være klare og tydelige. Derved vil Gud bli æret. La alle gjøre det best mulige ut av evnen til å tale. ET 62.5

Gud krever en høyere og mer fullkommen forkynnerstand. Han vanæres ved den ufullkomne uttale hos den som ved om-hyggelig bestrebelse kunne bli hans brukbare talerør. Sann-heten blir altfor ofte skjemmet av det redskap hvorigjennom den meddeles. ET 62.6

Herren vil at alle som er knyttet til hans tjeneste, skal skjenke stemmens utvikling oppmerksomhet, forat de på en tilfredsstillende måte må kunne tale om de store og høytide lige sannheter som han har betrodd dem. La ingen påføre sannheten skade ved en mangelfull uttale. La ikke dem som har forsømt å utvikle taleevnen, mene at de er skikket til å være forkynnere; for de har ennå ikke tilegnet seg evnen til å meddele. ET 62.7