På fast grunn 2

Budskaper til audre som suart skulle legges til hvile

Vi føler med deg selv om vi er skilt fra deg. Jeg vil si: Gi ikke opp håpet, men klyng deg til løftet: “Be, så skal dere få” (Luk 11,9). Han kan helbrede, han kjenner enden fra begynnelsen. Bli likevel ikke mismodig hvis han tillater sitt barn å dø og stå opp på oppstandelsens morgen. Si: “Skje ikke min vilje, men din.” ... Hvis din hustru bukker under i sine prøvelser, så husk at det er et fremtidig liv. Den siste basun vil kalle frem alle som har tatt imot Kristus, som har trodd på ham og har stolt på ham til frelse. PFG2 255.1

Min kjære søster, vi vil befor deg. Vi føler med deg. Vi skal legge din sak frem for den store lege. Jeg forstår at dette alt er gjort. Hold fast på hans hånd som kan velsigne og lege hvis han ser at det er til det beste for deg nå og for evigheten. Min bror og søster, mens dere begge er i live, så benytt denne dyrebare tid til ved tro å tilegne dere Guds ords dyrebare løfter. Jeg er takknemlig for at dere begge i ydmykhet søker tilgivelse for all synd. Det er deres forrett. Vær ikke vantro. PFG2 255.2

Vår dyrebare frelser har gitt sitt liv for verdens synd, og han har garantert i sitt ord at han vil frelse alle som kommer til ham. “For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Joh 3,16). Dette er betingelsen for å vinne det evige liv. Opp fyll betingelsen, og deres håp er sikkert, enten dere lever eller dør. Stol på den forløser som frelser deres sjel. Overlat deres hjelpeløse sjel til ham. Han vil ta imot, velsigne og frelse dere. Bare tro. Ta imot ham av hele deres hjerte, og vit at han ønsker at dere skal vinne livets krone. La dette være deres største og mest oppriktige bønn. Overgi dere fullstendig, og han vil rense dere for enhver besmittelse og gjøre dere til kar som er til ære. Dere kan bli vasket rene i Lammets blod. Slik skal dere vinne seier. ... Hold fast i tro. — Brev 45, 1905. PFG2 255.3

Ord til en døende predikant

Vi glemmer deg ikke. Vi husker deg i våre bønner ved familiealteret. Jeg ligger våken om natten og ber inderlig til Gud for deg. PFG2 256.1

Jeg har så vondt av deg. Jeg vil fortsette å be om at Guds velsignelse må hvile over deg. Han vil ikke holde opp å trøste deg. Denne verden betyr så lite, men, min kjære bror og søster, Jesus sier: “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere” (Matt 7,7). Jeg påberoper meg dette løftet på deres vegne. ... PFG2 256.2

Min bror, en natt syntes det for meg som omjeg bøyde meg over deg og sa: “Bare litt til, bare noen få smertens kvaler, noen få lidelsens timer til, og så hvile, velsignet hvile. Du vil få hvile påen spesiell måte. Alle mennesker må møte motgang og prøvelser. Vi må alle tømme begeret og ta imot lidelsens dåp. Men Kristus har smakt døden for hvert menneske, i dens bitreste form. Han vet hvordan han skal vise medlidenhet og medfølelse. Bare hvil i hans armer. Han elsker deg, og han har forløst deg med sin evige kjærlighet. V ær du trofast inntil døden, så skal du få livets krone. PFG2 256.3

Alle som lever her i verden fra nå av, vil vite hva som er meningen med prøvelser. Jeg vet at Gud vil gi deg nåde, at han ikke vil forlate deg. Forsøk å huske Guds løfte: “Skriv: Salige er de døde som døri Herren, fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal f_ hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem” (Ap 14,13). Vær ved godt mot. Jeg ville ha vært hos deg nå hvis jeg hadde kunnet, men vi skal møtes på oppstandelsens morgen. ... PFG2 256.4

Jeg talte også trøstens ord til søster C. Jeg oppmuntret henne, og sykerommet syntes å være fylt av Guds engler. V ær ved godt mot, begge to. Herren vil ikke forlate eller svikte dere. Brev 312, 1906. PFG2 256.5