På fast grunn 2

Budskaper med sympati og håp til en trofast assistent

MarianDavis, som i 1879 ble en av Ellen Whites medarbeidere og somi25 år samarbeidet med henne i Amerika, Europa og Australia, fikk tuberkulose i 1903. Litt over et år senere døde hun av denne sykdommen. Frøken Davis var en svært trofast og betrodd litterær medarbeider, og Ellen White holdt meget av henne. Her er budskaper med sympati, håp og råd som Ellen White skrev i løpet av det” siste måneder av MarianDavis’ sykdom. Disse brevene er hentet fra Ellen Whites korrespondanse med henne. PFG2 251.1

Melrose, Massachusetts,

17. august 1904

Kjære Marian Davis!

Jeg ville vært glad for å være hjemme, men akkurat hvilke møter jeg kommer til å være til stede ved, er usikkert. Derfor skal vi gjøre det beste vi kan. ... PFG2 251.2

Jeg ber Herren om å styrke deg. Vi håper at du er bedre. Hold endelig fast ved Herren, legg din hånd i Kristi hånd. . . . PFG2 251.3

Marian, du må ikke bli motløs. Din sak er i Herrens hender. Du må la legene, dr. Aog dr. B, ta seg av din sak når det gjelder behandling, og la dem gjøre det som må gjøres. Vi har andre bøker som du kan ta deg av når du har overvunnet sykdommen. Pass på å spise, selv om det kan være noe smertefullt. Jo lenger det går uten at du spiser, desto svakere vil du bli. ... Vi kan spørre: Hvordan kan Herren ha bruk for oss? Er ikke vår Gud full av makt? Vil du ikke gripe fatt i hans styrke? Ikke noe menneske kan hjelpe deg slik som Herren Jesus kan. Stol på ham. Han har omsorg for deg. — Brev 378, 1904. PFG2 251.4

Melrose, Massachusetts,

24. august 1904

Kjære Marian Davis!

La ikke en engstelig tanke komme inn i ditt sinn. Jeg er lei for at du er så syk, men du bør gjøre alt det du selv kan for at du skal bli frisk igjen. Jeg skal sørge for at alle utgifter vil bli dekket. Jeg er ikke bra og er ikke engang i stand til å kjøre et kort stykke i vognen. Jeg våger ikke å ta ut på lengre turer med vogn. Så lenge du og jeg lever, er mitt hjem ditt hjem. . . . PFG2 251.5

Marian, nesten hele den tiden jeg har vært borte, har maten ikke smakt meg, men jeg vågerikkeå la være å spise, for ellers kan jeg ikke gjøre noe. Selv når maten ikke har smakt, har jeg likevel spist, for at jeg skulle leve. Maten har smakt meg siden jeg kom til dette stedet. Jeg setter min lit til Gud og ber innstendig til ham for deg og for meg selv. Vi skal ikke engste og bekymre oss. Bare sett din lit til Gud. Alt som er nødvendig for deg og meg, er å tro og ha tillit til ham som er i stand til helt og fullt å frelse alle som kommer til ham og stoler på ham. “Hold fast i min hånd,” sier Jesus til deg og meg. Du oppmuntres til å tenke de rette tanker om Kristus, vår frelser — din frelser og min. Du har gledet deg over hver anledning til å gjøre hva du kunne for å fremme hans ære. Du vil bli ført inn i Guds by når hans siste basun skal lyde, og vi skal bli mottatt der med uforfalsket glede. PFG2 252.1

Marian, sammen med meg har du brakt sunn lære i direkte kontakt med mennesker slik at de kan bli inspirert til å leve i samsvar med det. “De sunne ord” er mer verd enn gull, sølv og enhver jordisk tillokkelse. Du har elsket sannheten. Det har gått sterkt inn på deg at vår Herre og frelser er blitt vist så stor likegyldighet. Tenk, å ha samme sinn som Gud! Det har du lengtet etter. Det er ingen ekte, frelsende opphøyelse for mennesket utenom Guds sannhet. PFG2 252.2

“Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn” (Sal 103,1). Skal ikke du og jeg ha en takkegudstjeneste hver dag. Skylder vi ham ikke det, han som har spart ditt liv disse mange år som svar på troens bønn? Overlat deg i hans hender i din svakhet, og stol fullt og fast på ham. Vi vil ta Guds ord som den opphøyde rettesnor for vårt liv. Det gir råd for alt, og vi har det i våre hender. Du og jeg har i fellesskap forsøkt å opplyse folk om den sanne troslære, en forening av hellighet, barmhjertighet, sannhet og kjærlighet. Vi har forsøkt å fremstille dette så enkelt at mennesker skal gripe denne forening av kjærlighet og hellighet, som ganske enkelt er hjerte-kristendom. Vi har gjort hva vi har kunnet for å fremstille kristendommen som kronen og herligheten av et menneskes liv her i denne verden. Dette som en forberedelse til at vi skal komme inn i Guds by for å være hans kjære, dyrebare forløste i de boliger han er gått bort for å gjøre i stand til oss. Pris Gud for det. La oss prise ham. PFG2 252.3

Vær så snill å spise, Marian, fordi din jordiske lege vil at du skal spise, og den store lege vil også det. Søster (M.J.) Nelson vil skaffe deg hva som helst du ber om. Ingen kan bli mer glad enn jeg om ditt liv kunne bli spart så du kan fortsette arbeidet. Men hvis din eller min tid er kommet tilå sovne inn i Jesus, må vi ikke forkorte livet ved å avslå å ta til oss den næring som kroppen trenger. Spis da, min kjære, enten du har lyst på mat eller ikke. Slik kan du gjøre din del for å bli frisk. Om det da skulle behage Herren å gi deg hvile, så har du gjort hva du kunne. Jeg setter stor pris på ditt arbeid. Pris Herren, Marian, at Jesus, den store lege, kan helbrede deg. Med kjærlig hilsen. — Brev 379, 1904. PFG2 253.1

College View, Nebraska,

16. september 1904

Kjære Marian!

Jeg tenker på deg, og det bedrøver meg at du er urolig til sinns. Jeg ville trøste deg hvis jeg bare kunne. Har ikke Jesus, den dyrebare frelser, så mange ganger vært nær hos deg med sin hjelp i nødens stund? Gjør ikke Den Hellige Ånd sorg. Hold opp med å bekymre deg. Det har du mange ganger sagt I til andre. La ordene fra dem som ikke er syke slik som du er, trøste deg. Må Herren hjelpe deg, det er min bønn. PFG2 253.2

Hvis Herren vil at du skal dø, bør du føle at det er din forrett å overgi hele deg selv, din kropp, sjel og ånd i hendene påen rettferdig og barmhjertig Gud. Han nærer ingen slik fordømmelse som du innbiller deg. Jeg ønsker at du skal holde opp med å tenke at Herren ikke elsker deg. Stol uforbeholdent på hans barmhjertige omsorg. Han venter på at du skal gi akt på hans innbydelse. ... Du behøver ikke tenke at du har gjort noe som helst som vil få Gud til å behandle deg strengt. Jeg vet bedre. Bare tro på hans kjærlighet og ta ham på hans ord. ... Ingen mistenksomhet eller vantro må ta vårt sinn i besittelse. Ingen engstelse på grunn av Guds storhet må forvirre vår tro. Må Gud hjelpe oss til å ydmyke oss i saktmodighet og beskjedenhet. Kristus la bort sin kongelige kledning og krone, slik at han kunne knytte seg til menneskeheten og vise at mennesker kan være fullkommengjort. Kledt i barmhjertighetens drakt levde han et fullkomment liv i vår verden, for ågi oss bevis på sin kjærlighet. Han har gjort det som skulle gjøre det umulig å la være å tro på ham. Fra sin høye herskerplass i de himmelske saler fornedret han seg for å ta på seg menneskelig natur. Hans liv er et eksempel på hva vårt liv kan være. Kristus ble en sorgens mann og vel kjent med smerte, for at ingen engstelse på grunn av Guds storhet skulle komme inn og viske ut vår tro på hans kjærlighet. Et menneskes hjerte som er overgitt til ham, vil være en hellig harpe som bringer frem hellig musikk. — Brev 365, 1904. PFG2 253.3

College View, Nebraska,

26. september 1904

Kjære Marian!

Vi ber om at ditt liv må bli spart til vi ser deg en gang til. Kanskje behøver du ikke å dø, men leve. ... PFG2 254.1

Se hen til Jesus. Stol på ham, enten dn lever eller dør. Han er din forløser. Han er vår livgiver. Hvis du sovner inni Jesus, vil han bringe deg frem fra graven til en herlig udødelighet. Må han gi deg fred, trøst, håp og glede for fremtiden. PFG2 254.2

Sett din lit helt og fullt til Jesus. Han vil aldri svikte eller forlate deg. Han sier: Jeg har tegnet deg i mine hender. Marian, hvis turen kommer til deg før enn til meg, så skal vi kjenne hverandre der. Vi skal se slik som vi er sett, og kjenne slik som vi er kjent. Bare la Kristi fred komme inn i din sjeL V ær trofast i din tillit, fordi han er trofast mot sine løfter. Legg din stakkars nervøse hånd i hans faste hånd. La ham holde deg fast, og styrke, oppmuntre og trøste deg. Nå vil jeg gjøre meg klar til å forlate dette sted. Å, jeg ønsker at jeg var hos deg akkurat nå! Kjærlig hilsen. — Brev 382, 1904. PFG2 254.3