Veiledning For Menigheten, 1. bd.

En saktmodig og stille ånds prydelse

De unge kan søke å overgå hverandre i å strebe etter en saktmodig og stille ånds prydelse, et klenodie av uberegnelig verdi, som en kan bære med himmelsk skjønnhet. Denne prydelsen vil øve tiltrekning på mange her i verden, og den vil bli regnet som meget kostelig av de himmelske engler og fremfor alt av vår himmelske Far, og gjøre dem som eier den, til velkomne gjester i de himmelske boliger. VFM1 302.2

De unge har betingelser som hvis de ble brukt riktig, kunne gjøre dem skikket til nesten hvilken som helst betrodd stilling. Dersom de hadde satt seg som mål å bli lært opp til å bruke og utvikle de kreftene Gud har gitt dem, på en slik måte at de kunne bli til nytte og velsignelse for andre, ville deres sinn ikke bli forkrøplet etter et mindreverdig ideal. De ville åpenbare en tankedybde og prinsippfasthet og være gjenstand for innflytelse og respekt. De ville øve en høynende innflytelse over andre, og dette ville lede sjeler til å se og erkjenne kraften i et forstandig kristenliv. De som er mer opptatt med å pryde sitt legeme og stille seg til skue enn å utvikle sine evner og krefter til størst nytte for å kunne ære Gud, innser ikke sitt ansvar overfor Gud. De blir tilbøyelige til å være overflatiske i alt de foretar seg, og de vil senke sin dyktighet og forkvakle sine åndsevner. VFM1 302.3

Det gjør meg virkelig vondt for disse unge menneskers fedre og mødre så vel som for barna. Det har vært en mangel i oppdragelsen av disse barna, noe som etterlater et tungt ansvar et eller annet sted. Foreldre som har forkjælt barna og føyd dem i stedet for på en skjønnsom måte å holde dem i tømme på grunnlag av prinsipper, kan her se de karakterer de har dannet. Slik som oppdragelsen har vært, slik er karakteren. VFM1 303.1