Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Funnet for lette

De ordene som ble uttalt til disse, var umåtelig høytidelige: “Dere er veid på vektskålen og funnet for lette. Dere har forsømt åndelig ansvar på grunn av travelhet med verdslige ting, mens nettopp den betrodde stillingen dere hadde, gjorde det nødvendig at dere skulle ha mer enn menneskelig visdom og mer enn menneskelig skjønnsomhet. Slikt behøver dere for å kunne utføre endog den mekaniske del av deres arbeid. Og når dere skilte Gud og hans ære fra deres gjøremål, vendte dere dere vekk fra hans velsignelse.” VFM1 448.2

Deretter ble dette spørsmålet stilt: “Hvorfor har dere ikke vasket deres kjortler og gjort dem hvite i lammets blod? Gud sendte sin Sønn til verden ikke for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Min kjærlighet til dere har vært mer selvfornektende enn en mors kjærlighet. For å utslette deres mørke synderegister og holde frelsens kalk til deres lepper led jeg korsdøden og bar vekten og forbannelsen av deres skyld. Dødens pinsler og redslene ved gravens mørke gikk jeg igjennom for å kunne overvinne ham som hadde dødens velde, lukke fengselet opp og åpne livsens porter for dere. Jeg gikk gjennom skam og sjelekamp fordi jeg elsket dere med en evig kjærlighet og ønsket å bringe mine gjenstridige, villfarende får tilbake til Guds paradis, til livsens tre. Det liv i lykke som jeg kjøpte til dere for en slik pris, har dere ikke tatt hensyn til. Skam, ringeakt og vanære, slik som deres Mester bar for dere, har dere søkt å unngå. Han døde for å gjøre disse privilegier tilgjengelige for dere, men de er ikke blitt påskjønnet. Dere ville ikke ha del i hans lidelser, og nå kan dere ikke ha del med ham i hans herlighet.” Så ble disse alvorlige ordene uttalt: “La dem som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!” Ap. 22, 11. Så ble boken lukket, og kappen falt av ham som satt på tronen, og åpenbarte Guds Sønns forferdelige majestet. VFM1 448.3

Med dette forsvant synet, og jeg var fremdeles på jorden, usigelig takknemlig for at Guds dag enda ikke var kommet, og at det ennå blir tilbudt oss en dyrebar prøvetid der vi kan berede oss for evigheten. VFM1 449.1

*****

Hver times gjerning blir gjennomgått hos Gud og betegnet som troskap eller utroskap. Beretningen om bortkastede øyeblikk og unyttede anledninger må vi møte når retten blir satt, bøkene blir åpnet og enhver blir dømt etter det som står skrevet i bøkene. Egenkjærlighet, misunnelse, stolthet, dovenskap eller hvilken som helst synd som blir næret i hjertet, vil lukke et menneske ute fra himmelens salighet. Dere er “tjenere under den som I så lyder”. — 1880. bind 4, side 453. VFM1 449.2