Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Å tjene andre

Ikke noe gir større åndelig styrke og en større økning av alvoret og dybden i våre følelser enn det å besøke og hjelpe de syke og de motløse, hjelpe dem til å se lyset og til å feste sin tro på Jesus. Det er ubehagelige plikter noen må utføre hvis sjeler ikke skal bli overlatt til å gå fortapt. De kristne vil finne at de blir velsignet når de utfører disse pliktene, hvor ubehagelige de enn måtte være. Kristus tok på seg den ubehagelige oppgaven å komme fra renhetens og den uovertrufne herlighets bolig for å bo som et menneske blant mennesker i en verden som var brennemerket og formørket av forbrytelse, vold og urettferdighet. Han gjorde dette for å frelse sjeler. Og skulle de som er gjenstand for en så overveldende kjærlighet og uforlignelig nåde, unnskylde et liv i egoistisk makelighet? Skulle de velge det som er dem selv til behag, følge sine egne tilbøyeligheter og la sjeler omkomme i mørket fordi de kommer til å møte skuffelser og motstand hvis de arbeider for å frelse dem? Kristus betalte en umåtelig pris for å gjenløse menneskene. Skulle de da si: “Min herre, jeg vil ikke arbeide i din vingård. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt!” VFM1 397.2

Gud kaller på dem som tar det makelig i Sion, at de skal stå opp og gjøre noe. Vil de ikke høre. på Mesterens røst? Han ønsker bedende, trofaste arbeidere som vil så ved alle vann. De som arbeider slik, blir forbauset når de finner hvordan prøvelser som blir båret med besluttsomhet i Jesu navn og kraft, gir troen fasthet og fornyer frimodigheten. Det er trygghet og styrke, trøst og håp på ydmykhetens og lydighetens sti. Men de som ikke gjør noe for Jesus, kommer til å miste lønnen til sist. Svake hender blir ute av stand til å klynge seg til den Mektige, og svake knær .vil ikke kunne holde oss oppe på motgangens dag. Bibellesere og kristne arbeidere skal få den herlige seiersprisen og høre disse ord: “Vel, du gode og tro tjener! . . . gå inn til din herres glede!” Matt. 25, 21. VFM1 397.3