Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Troskap nødvendig

Det er noen i menigheten som trenger til å klynge seg til vår tros klippe, å komme til ro og finne klippegrunn i stedet for å drive omkring på stemningens overflate og handle etter innskytelse. Det finnes åndelige krøplinger i menigheten. De er selvforskyldte invalider. Deres åndelige svakhet er en følge av deres vaklende opptreden. De blir kastet hit og dit av de skiftende lærdomsvær, er ofte forvirret og synker ned i uvisshet fordi de utelukkende handler ut fra følelser. De er sensasjonskristne, alltid sultne etter noe nytt og forskjellig. Deres tro blir forvirret av merkelige lærdommer, og de er verdiløse for sannhetens sak. VFM1 396.1

Gud kaller på stabile menn og kvinner, som har. en bestemt hensikt, som en kan stole på når farer og prøver melder seg, som er fast forankret og grunnfestet i sannheten akkurat som de evige fjell, slike som ikke kan rokkes til høyre eller venstre, men som alltid går rett frem og alltid holder seg på den riktige siden. Det er noen som vi i religiøst farlige tider nesten alltid kan vente å finne i fiendens rekker. Hvis de har noen innflytelse, er det på den feilaktige siden. De føler seg ikke moralsk forpliktet til å vie all sin styrke til den sannheten de bekjenner seg til. Slike kommer til å få lønn etter sine gjerninger. VFM1 396.2

De som bare gjør lite for Frelseren til sjelers frelse og for å bevare seg selv ulastelige for Gud, kommer bare til å oppnå en liten åndelig styrke. Vi står stadig i behov for å bruke den åndelige kraften vi eier, for at den kan bli utviklet og økt. Liksom sykdom er en følge av overtredelse av naturlovene, slik er åndelig tilbakegang en følge av overtredelse av Guds lov. Og likevel kan de selvsamme overtrederne bekjenne seg til å holde alle Guds bud. VFM1 396.3

Skal vi være åndelig friske, må vi komme nærmere Gud, stille oss i en inderligere forbindelse med himmelen og gjennomføre lovens prinsipper i hverdagslivet. Gud har gitt sine tjenere evner som de må bruke til hans ære og ikke la ligge ledige eller bortkastet. Han har gitt dem lys og kunnskap om sin vilje for at de skal bringe dem ut til andre. Og når vi gir til andre, blir vi selv levende lysbærere. Hvis vi ikke gjør bruk av vår åndelige styrke, blir vi svake, liksom lemmene på legemet blir kraftløse når den syke blir tvunget til å være uvirksom i lengre tid. Kreftene blir utviklet når de blir brukt. VFM1 397.1