Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Tid til å handle

Det ble vist meg at Guds folk venter på at en eller annen forandring skal skje — at en tvingende kraft skal gripe dem. Men de vil bli skuffet, for de tar feil. De må handle. De må selv ta fatt på arbeidet og rope alvorlig til Gud om sant kjennskap til seg selv. De scener som foregår omkring oss, har stor nok betydning til å få oss til å våkne og forkynne sannheten for alle som vil høre. Jordens høst er nesten moden. VFM1 78.1

Jeg så hvor viktig det er at predikantene handler riktig, de som er opptatt med den høytidelige, ansvarsfulle oppgaven å forkynne den tredje engels budskap. Herren mangler ikke midler eller redskaper til å utføre sitt eget verk med. Han kan tale når som helst og ved hvem han vil, og hans ord er kraftig og vil utrette det han sender det til. Men dersom sannheten ikke har helliggjort, lutret og renset hender og hjerte hos den som tjener med de hellige ting, er han utsatt for å tale i overensstemmelse med sin egen ufullkomne erfaring. Og når han taler av seg selv, overensstemmende med hva hans egen, ikke-helligede dømmekraft tilsier ham, er hans råd ikke av Gud, men av ham selv. På samme måte som den som er kalt av Gud, blir kalt til å være hellig, slik må den som blir godkjent av mennesker og innviet av dem, gi synlig bevis på sitt hellige kall og ved sin himmelske ferd og oppførsel vise at han er tro mot Gud som har kalt ham. VFM1 78.2

Det hviler et fryktelig ve over dem som forkynner sannheten, men ikke er helliggjort av den, og likedan over dem som går med på å ta imot og beholde de ikke-helliggjorte for å tjene dem i tale og lære. Jeg er urolig for Guds folk som bekjenner seg til å tro en høytidelig, betydningsfull sannhet, for jeg vet at mange av dem ikke er omvendt og heller ikke helliggjort. En kan høre og innrømme hele sannheten og likevel ikke kjenne noe til gudfryktighetens kraft. Ikke alle som forkynner sannheten, kommer selv til å bli frelst ved den. Engelen sa: “Rens eder, I som bærer Herrens kar!” Es. 52, 11. VFM1 78.3

Tiden er kommet da de som velger Herren som sin del i nutid og fremtid, må stole utelukkende på ham. Enhver som bekjenner seg til gudsfrykt, må ha sin egen erfaring. Engelen som nedtegner alt, fører en trofast fortegnelse over ord og handlinger blant Guds folk.. Engler våker over karakterutviklingen og veier moralsk verdi. De som bekjenner seg til å tro sannheten, bør selv være som de burde, og bruke all sin innflytelse til å opplyse og vinne andre for sannheten. Gjennom de kanaler som deres ord og gjerninger utgjør, skal sannhetens og hellighetens rene prinsipper bli ført ut til verden. De er jordens salt og verdens lys. VFM1 79.1

Jeg så at vi vil få se lys og fred når vi vender blikket opp mot himmelen. Men vender vi det mot verden, kommer vi til å se at enhver tilflukt snart svikter, og at ethvert gode snart forgår. Utenom Gud er det ingen hjelp for oss. I denne forvirrede tilstanden på jorden kan vi bare i kraft av en levende tro bevare fatningen, være sterke og trygge. Likedan kan vi ha fred bare når vi hviler i Gud og venter på hans frelse. Det skinner et større lys på oss enn på våre fedre. Vi kan ikke bli antatt eller hedret av Gud bare ved å yte den samme tjenesten eller gjøre de samme gjerningene som våre fedre gjorde. Skal vi kunne bli antatt og velsignet av Gud, slik som de ble, må vi etterligne deres troskap og nidkjærhet — utnytte lyset vårt, slik som de utnyttet sitt — og gjøre som de ville ha gjort hvis de hadde levd i vår tid. VFM1 79.2

Vi må vandre i det lys som skinner på oss. I motsatt fall vil dette lyset bli mørke. Gud krever av oss at vi i vår karakter og våre gjerninger skal vise verden det mål av samhold og enhet som svarer til de hellige sannheter vi bekjenner oss til, og til ånden i de profetier som blir oppfylt i disse siste dager. Den sannhet vi har lært å forstå, og det lyset som har skinnet i sjelen, vil dømme og fordømme oss dersom vi vender oss bort og nekter å la oss lede av det. VFM1 79.3