Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Fryktelige scener foran oss

Hva skal jeg si for å vekke levningen av Guds folk? Jeg så at fryktelige scener ligger foran oss. Satan og hans engler holder på å føre alle sine krefter mot Guds folk. Han vet at dersom de sover litt lenger, har han sikret seg dem, for ødeleggelsen av dem er viss. Jeg formaner alle som bekjenner Kristi navn, til nøye å granske seg selv og gå til full og grundig bekjennelse av alle sine uriktige handlinger, for at disse kan gå forut til dommen, og for at engelen som nedskriver alt, kan skrive tilgivelse overfor deres navn. Min bror, min søster, dersom disse dyrebare nådens øyeblikk ikke blir utnyttet, kommer du til å stå der uten unnskyldning. Dersom du ikke gjør noen særlig anstrengelse for å våkne opp, dersom du ikke vil vise nidkjærhet i å vende om, vil disse gylne øyeblikk gå deg forbi, og du blir veid på vektskålen og funnet for lett. Da vil dine smertefulle rop ikke være til noen nytte. Da vil disse Herrens ord passe på deg: “Fordi jeg ropte, og I ikke ville høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen ga akt, fordi I forsmådde alle mine råd og ikke ville vite av min tilrettevisning, så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder. Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg, men ikke finne meg. Fordi de hatet kunnskap og ikke ville frykte Herren, fordi de ikke ville vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, .og dårenes trygghet ødelegger dem; men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.” Ord. 1,24-33. VFM1 79.4