Mot historiens klimaks

Oppvekst og studieår

I likhet med de første som forkynte evangeliet, kom Luther fra fattige kår. Han vokste opp i et tysk bergmannshjem. Som bergmann prøvde faren å skaffe de nødvendige midler til sønnens utdanning. Han hadde tenkt seg at sønnen skulle bli jurist, men Gud hadde utsett ham til å være med å bygge det store tempel som langsomt reiste seg gjennom århundrene. Slit, savn og en streng oppdragelse var den forberedelsen Gud gav Luther for hans store livsoppgave. MHK 90.2

Luthers far var viljesterk, handlekraftig og karakterfast. Han var hederlig, bestemt og likefrem. Han gjorde det han mente var rett, uansett hva følgene måtte bli. Hans sunne fornuft gjorde at han betraktet munkevesenet med mistro. Han var derfor svært misfornøyd med at sønnen uten hans samtykke gikk i kloster. Det gikk to år før han forsonte seg med sønnen, men han forandret ikke mening. MHK 90.3

Luthers foreldre la stor vekt på barnas oppdragelse og utdanning. De tok sikte på å lære dem opp i kunnskap om Gud og i å praktisere kristelige dyder. Ofte mens sønnen hørte på, bad faren om at gutten måtte tenke på Gud og en gang være med å fremme det som var sant og rett. MHK 90.4

De fattige og strevsomme foreldrene gjorde alt som stod i deres makt for å høyne barnas moralske og intellektuelle utvikling. Med alvor og utholdenhet gikk de inn for oppgaven med å oppdra barna til å leve et fromt og nyttig liv. Bestemte og viljesterke som de var, hendte det nok at de av og til var for strenge. Men selv om Martin Luther var klar over at de noen ganger hadde handlet uriktig, fant han større grunn til å verdsette deres strenge oppdragelsesmetode enn til å ta avstand fra den. MHK 90.5

Luther begynte tidlig på skolen. Der fikk han ofte hard medfart. Foreldrene var så fattige at da han drog hjemmefra for å gå på skole i en annen by, måtte han en tid synge ved dørene for å skaffe seg mat, og ofte sultet han. MHK 92.1

Datidens religiøse forestillinger som var preget av nifs overtro, gjorde ham redd. Om nettene kunne han ligge våken og skjelve av frykt når han tenkte på fremtiden og på Gud som en hard og ubarmhjertig dommer, en grusom tyrann og ikke en kjærlig far. MHK 92.2

Men tross de mange store skuffelser kjempet han seg tålmodig frem mot det moralske og åndelige ideal som han lengtet etter. Han tørstet etter kunnskap, og hans alvor og virkelighetssans fikk ham til å søke etter de virkelige verdier og det som var nyttig, i stedet for det overfladiske og det som bare tok seg ut. MHK 92.3

Da han som attenåring begynte på universitetet i Erfurt, var situasjonen gunstigere og fremtidsutsiktene lysere enn i tidligere år. Ved nøysomhet og flid hadde foreldrene skaffet seg bedre kår og kunne nå gi ham all nødvendig hjelp. Dessuten hadde innflytelsen fra forstandige venner i en viss grad mildnet de uheldige virkninger fra tidligere innflytelse. Han gav seg i kast med de mest fremtredende forfattere for å sette seg inn i deres livssyn og tilegne seg deres kunnskap. MHK 92.4

Til tross for den jernharde disiplinen under hans tidligere lærere, hadde han utmerket seg, og da han kom under gunstigere innflytelse, utviklet han seg raskt. God hukommelse, livlig fantasi, logisk sans og utrettelig flid gjorde at han snart lå på topp blant kameratene. Ved å øve åndelig selvdisiplin modnet han forstandsevnene, stimulerte tankevirksomheten og skjerpet oppfatningsevnen og ble i stand til å ta opp den kampen han skulle føre. MHK 92.5

Gudsfrykten som preget Luther, gjorde ham målbevisst og ydmyk. Han følte at han hele tiden var avhengig av Guds hjelp, og forsømte aldri å begynne dagen med bønn, mens han stadig sukket til Gud om veiledning og hjelp. “Bønn er mer enn halve studiet,” sa han ofte. MHK 92.6

En dag kom Luther over en latinsk bibel i universitetsbiblioteket. En slik bok hadde han aldri sett før. Han visste ikke engang at den eksisterte. Han hadde nok hørt deler av evangeliene og brevene bli lest under gudstjenesten, og han trodde at det var hele Bibelen. For første gang så han nå hele Guds ord. Med en blanding av undring og ærefrykt bladde han i Den hellige skrift, og med bankende hjerte leste han livets ord for første gang. Av og til stanset han og utbrøt: “Å, om Gud ville gi meg en slik bok!”¹ Guds engler var hos ham, og lysstråler fra Guds trone åpenbarte sannhetens skatter for ham. Han hadde alltid vært redd for å gjøre Gud imot, men som aldri tidligere i sitt liv ble han nå for alvor klar over at han var en synder. MHK 92.7