Mot historiens klimaks

42/362

En lys fremtid

Johan Hus korn fra et fattig hjem, og han ble tidlig farløs. Moren, som var meget from, betraktet utdanning og gudsfrykt som det mest verdifulle et menneske kunne eie, og hun prøvde å gi sønnen denne arven. Til å begynne med gikk han på en landsens skole, men ble senere opptatt ved universitetet i Praha, der han fikk friplass. Moren fulgte ham på reisen dit. Hun var en fattig enke og kunne ikke gi sønnen kostbare gaver. Men da de nærmet seg den store byen, knelte hun ved siden av den farløse gutten og bad Gud om å velsigne ham. Lite ante hun hvilket bønnesvar hun skulle få. MHK 72.1

På universitetet utmerket Hus seg ved sin utrettelige flid og raske fremgang. Han ble også respektert på grunn av sitt uklanderlige liv og sitt vennlige, vinnende vesen. Han var en oppriktig katolikk og søkte ivrig etter de åndelige velsignelser romerkirken mente å kunne gi. I anledning av en minnehøytid gikk han til skrifte, betalte de siste skillinger han eide, og sluttet seg til prosesjonen for å få del i syndsforlatelsen som var lovt. MHK 72.2

Da han hadde fullført studiene, ble han prest. På grunn av sin sterke posisjon ble han snart knyttet til kongens hoff. Han ble også utnevnt til professor og senere til rektor ved universitetet der han hadde fått sin utdanning. I løpet av noen få år var den beskjedne friplasstudenten blitt sitt lands stolthet, og navnet hans ble kjent over hele Europa. MHK 72.3