Mot historiens klimaks

32/362

Reformasjonens morgenstjerne

Før reformasjonen fantes det bare få eksemplarer av Bibelen. Men Gud tillot ikke at hans ord ble fullstendig utryddet. Hans ord skulle ikke være skjult for all fremtid. For ham var det like lett å frigjøre livets ord som det var å åpne fengselsdørene og jernportene da han satte apostlene fri. MHK 57.1

I forskjellige land i Europa var det personer som ble påvirket av Guds Ånd til å søke etter sannheten som etter en skjult skatt. Guds forsyn brakte dem i kontakt med Den hellige skrift som de gransket med stor interesse. De var villige til å følge lyset, uansett hva det måtte koste. Selv om de ikke forstod alt like klart, oppdaget de mange ting som lenge hadde vært skjult. Som himmelens budbærere drog de ut og brøt overtroens og villfarelsens lenker og oppfordret dem som så lenge hadde vært slavebundet, til å reise seg og hevde sin frihet. MHK 57.2

Unntagen blant valdenserne hadde Guds ord i lange tider utelukkende eksistert i et språk som bare de lærde forstod. Men nå var tiden kommet da Bibelen skulle oversettes og bringes ut til folk i forskjellige land og på deres eget språk. Verdens midnattstime var forbi. Nattemørket holdt på å svinne, og i mange land så man tegn på en gryende dag. MHK 57.3

På 1300-tallet begynte “reformasjonens morgenstjerne” å lyse i England. John Wiclif (ca. 1324-84) var forløper for reformasjonen, ikke bare i England, men i hele kristenheten. Den kraftige protesten som han rettet mot romerkirken, opphørte aldri, men ble begynnelsen til den kampen som førte til frihet for enkeltpersoner, menigheter og nasjoner. MHK 57.4

Wiclif fikk en god utdanning, og for ham var gudsfrykt opphavet til visdom. På universitetet var han kjent for å være flittig og gudfryktig, evnerik og dyktig. Vitebegjærlig som han var, skaffet han seg innsikt på mange ulike fagområder. Han ble utdannet i skolastisk filosofi, kirkerett og sivilrett, særlig den som gjaldt hans eget land. Den utdanning han fikk mens han var ung, satte tydelige spor i hans senere virksomhet. MHK 57.5

Hans inngående kjennskap til sin tids filosofiske strømninger satte ham i stand til å avsløre uholdbare teorier, og hans innsikt i sivilrett og kirkerett gjorde ham vel skikket til å engasjere seg i kampen for borgerlig og religiøs frihet. Ikke alene kunne han bruke de våpen Guds ord forsynte ham med, men han hadde også tilegnet seg intellektuell dannelse, og han mestret skolastikkens taktikk. MHK 57.6

Både venner og fiender måtte respektere ham for hans fremragende evner og omfattende viten. Tilhengerne la med tilfredshet merke til at lederen deres stod forrest blant nasjonens åndselite, og motstanderne ble hindret i å vise forakt for reformasjonens sak ved å påstå at lederen var svak og uvitende. MHK 58.1

Allerede i studietiden begynte Wiclif å granske Den hellige skrift. På den tiden da Bibelen utelukkende fantes på de klassiske språk, var det bare folk med høyere utdanning som kunne finne frem til sannhetens kilde, som var lukket for alle andre. Veien var dermed banet for Wiclifs fremtidige gjerning som reformator. Lærde personer hadde studert Den hellige skrift og funnet den store sannhet om Guds frie nåde. Denne kunnskapen hadde de gjort bruk av i undervisningen og dermed fått andre til å studere Guds ord. MHK 58.2

Da Wiclif ble oppmerksom på Den hellige skrift, gikk han like grundig til verks som da han tilegnet seg akademisk viten. Hittil hadde han følt et stort savn som hverken hans akademiske studier eller kirkens lære kunne tilfredsstille. I Guds ord fant han det som han tidligere forgjeves hadde vært på leting etter. Der så han frelsesplanen åpenbart og Kristus fremstilt som menneskenes eneste talsmann. Han stilte seg til tjeneste for Kristus og bestemte seg for å fremholde de evangeliske sannheter han hadde oppdaget. MHK 58.3