Mot historiens klimaks

En dyster historie

Satan prøver hele tiden å gi en falsk fremstilling av Gud, av syndens natur og det som står på spill i den gigantiske åndskampen. På en listig måte sørger han for å redusere kravene i Guds lov og gir menneskene frihet til å synde. Samtidig gir han dem falske forestillinger om Gud, så de frykter og avskyr ham i stedet for å akte og ære ham. MHK 436.2

Han tillegger Skaperen sin egen grusomhet. Den finnes i ulike religionssystemer og kommer til uttrykk i forskjellige former for gudsdyrkelse. På den måten blir folk forblindet, og de blir Satans redskaper i kampen mot Gud. Feilaktige forestillinger om Guds egenskaper førte til at hedenske nasjoner trodde at menneskeofringer var nødvendige for å oppnå gunst hos Gud. Fryktelige grusomheter har funnet sted under de forskjellige former for avgudsdyrkelse. MHK 436.3

Den romersk-katolske kirke, som har blandet sammen hedenskap og kristendom, og som i likhet med hedenskapet har fremstilt Gud i et feilaktig lys, har anvendt metoder som er like grusomme og opprørende. Da romerkirken hadde makten, ble tortur brukt for å tvinge folk til å godta dens læresetninger. Bålet ventet dem som ikke bøyde seg for dens krav. Det ble foretatt massakrer i en utstrekning som ikke vil bli kjent før på dommens dag. Satan fikk fremstående menn i kirken til å pønske ut metoder som utsatte ofrene for størst mulig tortur uten å ta livet av dem. I mange tilfeller ble den djevelske prosedyren gjentatt til den ytterste grensen for hva et menneske kan tåle, inntil motstandskraften ble knekket, og offeret hilste døden som en befrier. MHK 436.4

Slik gikk det med romerkirkens motstandere. Dens egne tilhengere ble tuktet med pisk, utsulting og alle mulige former for mishandling av kroppen. For å vinne gunst hos Gud brøt de botferdige Guds lov ved å overtre naturens lover. De ble opplært til å slite i stykker de fellesskapets bånd som var skapt til gagn og glede for menneskene. Kirkegårdene rommer millioner av ofre som gjennom hele livet forgjeves prøvde å undertrykke sitt naturlige følelsesliv og fortrenge enhver medmenneskelig følelse som om den var syndig. MHK 436.5

Om vi vil vite noe om Satans grusomheter gjennom flere århundrer, ikke blant dem som aldri hadde hørt om Gud, men i selve kristenheten, behøver vi bare å se på romerkirkens historie. Gjennom dette gigantiske bedrag oppnår ondskapens fyrste sin hensikt - å vanære Gud og bringe ulykke over menneskene. MHK 437.1

Når vi ser hvordan han opptrer i forkledning og fremmer sin hensikt gjennom kirkens ledere, forstår vi bedre hvorfor han har slik motvilje mot Bibelen. Hvis folk leser Guds ord, vil de se hans miskunn og kjærlighet, og de blir klar over at han ikke legger noen av disse tunge byrdene på mennesker. Alt han krever, er et botferdig sinn og en ydmyk og lydig holdning. MHK 437.2

Kristus har aldri gitt uttrykk for at folk skal stenge seg inne i klostre for å bli skikket for himmelen. Han har aldri sagt at kjærlighet og medfølelse skal fortrenges. Hans liv strømmet over av kjærlighet. Jo mer moralsk helstøpt en person blir, desto klarere blir sanseevnene og forståelsen av synd, og desto dypere hans medfølelse med dem som lider. Paven påstår at han er Kristi stedfortreder, men hvordan kan hans karakter måles med Jesu karakter? MHK 437.3

Har man noen gang hørt at Kristus sendte folk i fengsel eller til pinebenken fordi de ikke hyllet ham som himmelens konge? Felte han noen gang dødsdom over dem som ikke tok imot ham? Da han ble avvist av innbyggerne i en samaritansk landsby, ble Johannes ergerlig og spurte: “Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?” Jesus så medlidende på disippelen og svarte idet han irettesatte ham for det harde sinnelaget han viste: “Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.”⁵ Hvilken forskjell det er mellom Kristi holdning og den som hans såkalte stedfortreder legger for dagen! MHK 437.4