Mot historiens klimaks

Hva med skriftemålet?

Kirkens krav på å kunne forlate synd gjør at mange ikke tar det så tungt om de synder. Skriftemålet, som er en betingelse for syndstilgivelse, er også med til å fremelske det onde. Den som kneler for et syndig menneske og blottlegger sine innerste tanker og følelser, reduserer sitt menneskeverd og forringer alle edle instinkter. Når man åpenbarer sine synder for en prest - en feilende, syndig og dødelig person, som altfor ofte er demoralisert av drikk og last - senker man karakteridealet og tar skade på sin sjel. Gudsbegrepet blir redusert til likhet med et syndig menneske, for presten representerer Gud. MHK 435.3

Denne nedverdigende blottleggelse overfor et annet menneske er skyld i mye av det onde som forgifter verden og modner den til endelig ødeleggelse. Men den som gjerne vil følge sine egne svakheter, foretrekker å bekjenne for et dødelig menneske fremfor å åpne sitt hjerte for Gud. Det er lettere for menneskenaturen å gjøre bot enn å avstå fra synd. Det er lettere å plage legemet enn å korsfeste sanselig begjær. Tungt er det åket som det naturlige menneske er villig til å bære fremfor å bøye seg under Kristi åk. MHK 435.4

Det er en slående likhet mellom romerkirken og den jødiske menighet på Kristi tid. Mens jødene i hemmelighet tråkket på hvert prinsipp i Guds lov, var de i det ytre svært strenge med å holde dens bud. De belemret den med krav og tradisjoner som gjorde lydighet til en plage og en byrde. Likesom jødene mente å ha aktelse for loven, hevder romerkirkens tilhengere at de har aktelse for korset. De dyrker symbolet på Kristi lidelser, mens de i sitt liv fornekter ham som det fremstiller. MHK 435.5

De plasserer kors på kirkene, alterene og drakten de bærer. Overalt kan man se korstegn. Alle steder blir det æret og opphøyet i det ytre. Men Kristi lære blir skjult under en mengde meningsløse tradisjoner, falske fortolkninger og strenge krav. Det Frelseren sa om de fanatiske jødene, gjelder i enda større grad lederne i den katolske kirke. “De binder tunge bører og lesser på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem.”³ Samvittighetsfulle personer har levd i stadig angst fordi de fryktet for Guds vrede, mens mange av kirkens fremtredende menn har levd i luksus og livsnytelse. MHK 435.6

Å tilbe bilder og relikvier, å be til helgener og opphøye paven, er noe Satan har funnet på for å lede folks oppmerksomhet bort fra Gud og hans Sønn. For å kunne tilintetgjøre dem fullstendig prøver han å få oppmerksomheten deres bort fra ham som alene kan frelse, til hva som helst som kan settes i stedet for ham som sa: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.”⁴ MHK 436.1