Mot historiens klimaks

291/362

Forbudte kontakter

Men ingen behøver å bli bedratt av spiritismens falske påstander. Gud har gitt verden tilstrekkelig lys til å oppdage faren. Vi har allerede sett at den teorien som danner grunnlaget for spiritismen, strider mot Bibelens tydeligste utsagn. Guds ord forteller at de døde vet slett ingen ting, at det er forbi med deres tanker, og at de ikke mer har noen del i det som skjer under solen. De kjenner ikke til gledene eller sorgene som møter deres nærmeste på jorden. MHK 425.6

Dessuten har Gud uttrykkelig forbudt all såkalt forbindelse med de dødes ånder. I det gamle Israel var det noen som, i likhet med spiritistene i vår tid, påstod at de hadde forbindelse med de døde. Men Bibelen sier at “gjenferd og spådomsånder” som disse overnaturlige vesener ble kalt, er “demoniske ånder”. Å søke kontakt med åndeverdenen var en styggedom som var forbudt under dødsstraff.3 MHK 426.1

Ordet trolldom vekker bare forakt nå til dags. Påstanden om at mennesker kan få kontakt med onde ånder, oppfattes som en myte fra den mørke middelalder. Men spiritismen har hundretusener, ja millioner av tilhengere. Den har fått innpass i vitenskapelige kretser, trengt seg inn i kristenheten og er blitt godt mottatt av lovgivende myndigheter og endog ved kongelige hoff. Dette gigantiske bedrag er ikke annet enn en gjenopplivelse i ny forkledning av de trolldomskunster som ble fordømt og forbudt i gammel tid. MHK 426.2

Selv om det ikke var noe annet som avslørte spiritismens virkelige innhold, burde det være nok for den kristne at disse åndene ikke gjør forskjell på rettferd og synd, på de reneste og mest edelmodige av Kristi sendebud og de mest fordervede av Satans tjenere. Ved å hevde at de mest lastefulle mennesker er opphøyd i himmelen, sier Satan til verden: “Det betyr ikke noe hvor onde dere er, og om dere tror eller ikke tror på Gud og Bibelen: Lev som dere lyster. Himmelen er deres hjem.” Spiritismens talsmenn sier faktisk: “Den som gjør ondt, er i virkeligheten god, og Gud er tilfreds med ham. Hvor er den Gud som dømmer?” Men Bibelen sier: “Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke.”4 MHK 426.3

De “apostler” som disse løgnaktige ånder gir seg ut for å være, motsier det som de virkelige apostlene skrev under inspirasjon av Den Hellige Ånd mens de levde. De fornekter Bibelens guddommelige opprinnelse og fjerner dermed grunnlaget for den kristnes håp og slukker det lyset som viser vei til himmelen. MHK 426.4

Satan får verden til å tro at Bibelen bare er oppspinn eller i beste fall en bok som passet i menneskeslektens barndom. Nå behøver man ikke ta den på alvor, men kassere den som foreldet. Og han fremhever spiritistiske manifestasjoner på bekostning av Guds ord. Dette middel behersker han helt og holdent, og gjennom det kan han få verden til å tro hva han vil. Den boken som skal dømme ham og hans tilhengere, skyver han ut i mørke, akkurat der han vil ha den, og verdens frelser reduserer han til et ganske alminnelig menneske. MHK 426.5

På samme måte som vaktsoldatene ved Jesu grav spredte det usanne rykte som prestene og de eldste la i munnen deres for å motbevise hans oppstandelse, prøver de som tror på spiritistiske manifestasjoner, å få det til å se ut som om det ikke skjedde noe mirakuløst i Jesu liv. Etter at de slik har forsøkt å skyve Jesus i bakgrunnen, fokuserer de oppmerksomheten på sine egne mirakler og hevder at de langt overgår det Kristus gjorde. MHK 426.6