Mot historiens klimaks

Skapelsen og hviledagen

I Åp 14 blir menneskene oppfordret til å tilbe Skaperen, og profetien lar oss få se en gruppe som holder Guds bud som en følge av det trefoldige budskapet. Et av disse budene viser direkte til Gud som Skaperen. Det fjerde bud sier: “Den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. ... For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.” MHK 338.1

Om sabbaten sier Herren videre at den er “et tegn, ... så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud”. Og grunnen er denne: “For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro.”⁸ MHK 338.2

Betydningen av sabbaten som et minne om skapelsen består i at den stadig fremholder den virkelige grunnen til at vi skal tilbe Gud - at han er Skaperen, og at vi er hans skapninger. “Sabbaten er en del av selve grunnlaget for tilbedelsen, for den uttrykker denne viktige sannheten mer overbevisende enn noe annet instrument. Det virkelige grunnlaget for gudsdyrkelse, ikke bare på den sjuende dagen, men i det hele tatt, finner vi i forskjellen mellom Skaperen og hans skapninger. Denne kjensgjerning kan aldri bli foreldet og aldri bli glemt.”⁹ MHK 338.3

For at menneskene alltid skulle bli minnet om dette, innstiftet Gud sabbaten i Eden. Og så lenge årsaken til vår tilbedelse er det faktum at han er vår skaper, vil sabbaten fortsatt være tegnet og minnet om dette. Hvis alle hadde helligholdt sabbaten, ville de ha rettet sine tanker og sin hengivenhet mot Skaperen i ærefrykt og tilbedelse, og det ville aldri ha eksistert noen avgudsdyrker, ateist eller fritenker. MHK 338.4

Å holde sabbaten hellig er et tegn på troskap mot den sanne Gud, mot “ham som skapte himmel og jord, hav og kilder”. Derfor vil det budskapet som pålegger menneskene å tilbe Gud og holde hans bud, særlig oppfordre dem til å etterleve sabbatsbudet. MHK 338.5