Mot historiens klimaks

Varselsbudskapene i Johannes’ åpenbaring

De som hadde tatt imot lyset om Kristi midlertjeneste og den evige gyldighet av Guds lov, oppdaget at det var nettopp dette Åp 14 handlet om. Innholdet i dette kapittel utgjør en tredobbelt advarsel som skal forberede menneskene på Jesu gjenkomst. MHK 336.1

Kunngjøringen at “nå er timen kommet da han skal holde dom”, gjelder den siste fase av Kristi frelsergjerning. Den inneholder et budskap som må forkynnes inntil Frelserens midlertjeneste opphører og han vender tilbake til jorden og henter sitt folk. Den domsprosessen som begynte i 1844, skal fortsette inntil alle har fått sin sak avgjort, både de levende og de døde. Derfor fortsetter den inntil nådetiden er slutt. MHK 336.2

For at menneskene skal berede seg for å bestå i dommen, lyder budskapet: “Frykt Gud og gi ham æren! ... Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder.” Konsekvensen av å ta imot dette budskapet blir beskrevet slik: “De hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.” MHK 336.3

Hvis menneskene skal være beredt til dommen, må de lyde Guds lov. Etter den vil deres karakter bli bedømt. Apostelen Paulus skriver: “Alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven.” “Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler seg i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.” Og han sier at “de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige”. Troen er en forutsetning for å holde Guds lov, for “uten tro er det umulig å behage Gud”, og “alt som ikke skjer i tro, er synd”.⁵ MHK 336.4

Den første engelen oppfordrer menneskene til å frykte Gud og gi ham æren, og tilbe ham som himmelens og jordens skaper. For å kunne gjøre dette må de holde hans lov. Vismannen sier: “Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.” Uten en slik holdning er enhver tilbedelse nytteløs. “Å elske Gud er å holde hans bud.” “Når noen vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom.”⁶ MHK 336.5

Når vi tilber Gud, er det fordi han er Skaperen som har gitt alle skapninger liv. Overalt i Bibelen hvor vi møter kravet om å ære og tilbe ham fremfor hedningenes guder, blir hans skaperkraft nevnt. “Alle folkenes guder er ingenting verd. Det var Herren som skapte himmelen.” “‘Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?’ sier Den Hellige. Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse?” “Ja, så sier Herren, himmelens skaper, han, den eneste Gud, som skapte jorden og formet den ... : Jeg er Herren, det er ingen annen.” Salmisten sier: “Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv.” “Kom, vi vil bøye oss og tilbe, bøye kne for Herren, vår skaper!” De hellige skapninger som i himmelen tilber Gud, forteller grunnen til at de skylder ham ære og hyllest: “Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting.”⁷ MHK 336.6