Mot historiens klimaks

“Brudgommen kommer!”

Sommeren og høsten 1844 lød kunngjøringen: “Brudgommen kommer!” På den tiden oppstod de to gruppene som de kloke og de uforstandige brudepikene er et bilde på. Den ene gruppen ventet med glede på at Herren skulle komme, og gjorde energiske forberedelser for å møte ham. Den andre var grepet av frykt og handlet impulsivt. Disse hadde nøyd seg med sannhetens teori, men manglet Guds nåde. “De som var ferdige” da brudgommen kom, “gikk sammen med ham inn til bryllupet”. MHK 329.4

Brudgommens komme, som er omtalt her, finner sted før bryllupet. Selve bryllupet forestiller Kristi overtagelse av riket. Den hellige byen, det nye Jerusalem, som også er hovedstaden, kalles “bruden, Lammets hustru”. Engelen sa til Johannes: “Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige by Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud.” MHK 329.5

Det er derfor klart at bruden er et symbol på den hellige byen, og at brudepikene som går ut for å møte brudgommen, er et symbol på menigheten. I Åpenbaringsboken omtales Guds folk som gjester ved bryllupsmåltidet.⁸ Når de er gjester, kan de ikke samtidig være bruden. MHK 329.6

Ifølge profeten Daniel vil Kristus motta “herredømme, ære og rike” av den gamle av dager i himmelen. Han skal ta imot det nye Jerusalem, hovedstaden i hans rike, som er “gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom”. Når han har tatt imot riket, kommer han i herlighet som kongers konge og herrers herre for å utfri sitt folk. De skal “sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket” for å ta del i Lammets bryllupsmåltid.⁹ MHK 329.7

Sommeren 1844 da ropet lød: “Brudgommen kommer! Gå og møt ham!” var det tusener som ventet Herrens umiddelbare komme. Brudgommen kom til den fastsatte tiden, ikke til jorden slik folk ventet, men til “den gamle av dager” i himmelen, til bryllupet, for å motta riket. “De som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt.” De skulle ikke selv være til stede ved bryllupet, for det holdes i himmelen, mens de er på jorden. Kristi etterfølgere “venter sin herre hjem fra gjestebud”.10 Men de skal forstå hans gjerning og i tro følge ham når han stiller seg frem for Gud. Det er dette som menes med at de går inn til bryllupet.¹⁰ MHK 330.1

I lignelsen var det de som hadde olje i lampene og i kannene, som gikk inn til bryllupet. De som foruten bibelkunnskap også hadde Guds Ånd og nåde, og som i den bitre prøven hadde ventet tålmodig og søkt etter klarere lys i Bibelen, så sannheten om helligdommen i himmelen og den forandring som var skjedd i Kristi tjeneste der. I troen fulgte de ham i hans gjerning. Alle som tar imot disse samme bibelske sannheter, og i tro følger Kristus der han trer frem for Gud for å avslutte midlertjenesten og deretter tar imot riket, er fremstilt som bryllupsgjester. MHK 331.1

I lignelsen i Matt 22 er bryllupet igjen brukt som et symbol, og den nødvendige undersøkelsen finner tydeligvis sted først. Før bryllupet går kongen inn for å møte gjestene, og for å se om alle har bryllups klær en flekkfri karakter som er renset og gjort hvit i Lammets blod.¹¹ Den som ikke har bryllups klær, blir utvist. Men Gud godtar alle som har bryllupsklær på, og akter dem verdige til å få del i hans rike og sitte på hans trone. Denne karakterbedømmelsen viser hvem som er beredt for Guds rike. Den er den rettslige forundersøkelse som utgjør den siste del av Kristi tjeneste i den himmelske helligdom. MHK 331.2

Først når denne undersøkelsen er avsluttet, når alle de som ned gjennom tidene har bekjent seg til å være Kristi etterfølgere, har fått sin sak undersøkt og avgjort, vil prøvetiden være slutt og nådens dør bli stengt. Denne korte kunngjøringen: “De som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt,” fører oss ned til avslutningen av Kristi/tjeneste, til den tiden da frelsesverket er fullført. MHK 331.3