Mot historiens klimaks

En nødvendig gransking

Profetien i Dan 8,14 om at det skulle gå to tusen tre hundre kvelder og morgener før helligdommen igjen skulle få sin rett eller bli renset, og den første engels budskap om å frykte Gud og gi ham æren, for timen var kommet da han skulle holde dom, gjaldt Kristi tjeneste i Det aller helligste og den gransking som finner sted der, ikke hans gjenkomst for å utfri sitt folk og utslette de gudløse. MHK 327.4

Det var ikke beregningen av de profetiske tidsperiodene som var feil, men oppfatningen av den begivenheten som skulle inntreffe ved slutten a v de to tusen tre hundre dagene. Dette var årsaken til at de troende opplevde skuffelse. Men alt som var forutsagt, og det de hadde bibelsk grunnlag til å forvente, hadde skjedd. Nettopp da de klaget over at forventningen ikke var blitt innfridd, skjedde det som budskapet handlet om, og som måtte skje før Herren kunne komme for å lønne sine tjenere. MHK 328.1

Kristus hadde ikke kommet tilbake til jorden, som de hadde ventet, men til Det aller helligste i Guds tempel i himmelen, slik som det var fremstilt i den gammeltestamentlige helligdomstjenesten. Profeten Daniel forteller at Kristus på den tiden kom frem for “den gamle av dager”. “Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham.”¹ MHK 328.2

Også profeten Malaki har forutsagt dette: “Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel. Se, han kommer, paktens engel, som dere stunder etter, sier Herren, Allhærs Gud.” Da Herren kom til sitt tempel, skjedde det plutselig og uten at hans folk ventet det. De så ikke etter ham der. De ventet at han skulle komme til jorden, “med flammende ild” til “straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium”.² MHK 328.3

Men folk var ikke klar til å møte Herren. En nødvendig forberedelse måtte finne sted. De skulle bli opplyst om Guds tempel i himmelen, og når de i tro fulgte øverstepresten i hans tjeneste der, ville de bli klar over nye plikter. Menigheten skulle få enda et budskap med advarsel og undervisning. MHK 328.4

Profeten sier videre: “Hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne? For han er lik ilden som smelteren bruker, lik luten som vaskerne renser med. Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for Herren offergaver på rett vis.”³ MHK 328.5

De som lever på jorden når Kristi midlergjerning i den himmelske helligdom tar slutt, må stå for den hellige Gud uten en mellommann. De må være flekkfrie, og karakteren må være renset i Kristi blod. Ved Guds nåde og energisk innsats må de vinne seier i kampen mot det onde. Mens undersøkingen pågår i himmelen, og de botferdige troendes synder blir fjernet fra helligdommen, må det skje en særskilt rensing blant Guds folk på jorden, en fjerning av synd. Dette kommer enda tydeligere frem i budskapene i Åp 14. MHK 328.6

Når dette har funnet sted, vil Kristi etterfølgere være beredt for hans komme. “Da skal Herren glede seg over Judas og Jerusalems offergaver som i eldgamle dager.” Da skal menigheten som Herren vil ta til seg når han kommer, være “uten flekk eller rynke eller noe slikt”. Men den skal stråle “lik morgenrøden, fager som fullmånen, klar som solen og skremmende som en hær under banner”.⁴ MHK 328.7

Malaki forutsier ikke bare Herrens komme til sitt tempel, men også hans gjenkomst for å fullbyrde straffedommen: “Jeg kommer til dere og holder dom. Jeg vil være rask til å vitne mot dem som driver med trolldom, mot dem som bryter ekteskapet, mot dem som sverger falskt, og mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enker og farløse og fordreier innflytterens rett, men ikke frykter meg, sier Herren, Allhærs Gud.”⁵ MHK 329.1

Judas refererer til den samme begivenheten når han skriver: “Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort.’”⁶ Herrens gjenkomst som er nevnt her, og hans komme til sitt tempel er to forskjellige begivenheter. MHK 329.2

Kristi komme som vår øversteprest til Det aller helligste for å rense helligdommen, og Menneskesønnens komme til “den gamle av dager” som Daniel omtaler, og også Herrens komme til sitt tempel som Malaki forutsier, handler om den samme begivenheten. Den er også fremstilt ved brudgommens komme til bryllupsfesten, slik som Kristus skildrer det i lignelsen om de ti brudepikene.⁷ MHK 329.3