Mot historiens klimaks

Keiser Konstantins søndagslov

I begynnelsen av det fjerde århundre iverksatte keiser Konstantin en lov som gjorde søndagen til offentlig festdag i hele riket. Hedningene hadde ærefrykt for solens dag, og de kristne respekterte den. Keiseren hadde satt seg som mål å forene de motstridende interesser mellom hedenskapet og kristendommen. Kirkens biskoper tilskyndet ham til dette. I sin ærgjerrighet og maktbrynde innså de at dersom både kristne og hedninger holdt den samme dagen, ville det bli lettere for hedningene å ta imot kristendommen, og kirkens makt og anseelse ville bli styrket. MHK 34.5

Mange oppriktige kristne begynte litt etter hvert å tillegge søndagen en viss grad av hellighet, mens de fremdeles betraktet den bibelske sabbat som Herrens dag, og holdt den i samsvar med det fjerde bud. Men erkebedrageren hadde ennå ikke fullført sitt verk. Han var fast bestemt på å samle kristenheten under sin fane og utøve sin makt gjennom sin representant, den stolte paven som gav seg ut for å være Kristi stedfortreder. Ved hjelp av halvt omvendte hedninger, ærgjerrige prelater og verdsligsinnede geistlige gjennomførte han sin plan. MHK 35.1

Fra tid til annen ble det holdt store kirkemøter der fremtredende geistlige fra hele verden var med. I nesten hvert eneste konsil ble sabbaten som Gud hadde innstiftet, redusert litt, mens søndagen ble opphøyet tilsvarende. Slik ble den hedenske festdagen til sist hedret som en guddommelig ordning, mens den bibelske sabbat ble erklært for å være en levning fra jødedommen, og de som holdt den, ble satt under tiltale. MHK 35.2

Han som representerte frafallet, hadde lykkes i å opphøye seg “mot alt som tilbes og kalles gud”. Han hadde våget å forandre det eneste bud i Guds lov som tydelig viser menneskeheten hen til den sanne og levende Gud. MHK 36.1

I det fjerde bud blir Gud åpenbart som himmelens og jordens skaper, og dette skiller ham fra alle falske guder. Som et minne om skaperverket ble den sjuende dagen helliget til hviledag for menneskene. Den skulle alltid minne dem om den levende Gud som kilden til alt liv, han som de skulle ære og tilbe. Satan gjør alt for å få menneskene til å oppgi sin troskap mot Gud og til å vise ulydighet mot hans lov. Derfor angriper han særlig det budet som forteller at Gud er skaper. MHK 36.2

Protestanter hevder nå at søndagen er de kristnes hviledag fordi Kristus stod opp den dagen. Men det finnes ikke noe belegg i Skriften for dette. Hverken Kristus eller apostlene tilla dagen en slik ære. Feiringen av søndag som en kristelig ordning stammer fra “lovløshetens hemmelighet” som allerede var virksom da Paulus levde. Hvor og når adopterte Herren dette avkom fra pavedømmet? Hvordan vil man forsvare en forandring som Den hellige skrift ikke godkjenner? MHK 36.3