Mot historiens klimaks

Forkledd villfarelse

Alt dette var nettopp slik Satan ville ha det. I uminnelige tider hadde han arbeidet på å få dette i stand. Hans taktikk er bedrag fra først til sist. Hans ufravikelige plan er å føre ulykke og elendighet over menneskene, skjemme og forgifte Guds skaperverk, forstyrre hans gode planer og på den måten vekke sorg i himmelen. Ved sine bedrageriske kunster forblinder han menneskene så de gir Gud skylden for det onde han selv gjør, som om all elendighet var et resultat av Skaperens plan. Og når de som han har nedverdiget og brutalisert, oppnår frihet, egger han dem til utskeielser og grusomheter. Tyranner og undertrykkere bruker dette som eksempel på hva frihet fører til. MHK 223.3

Når forkledd løgn blir avslørt, gir Satan den bare en annen forkledning, og masser av mennesker blir narret på ny. Da folk ble klar over at katolisismen var et bedrag, og Satan ikke lenger kunne bruke dette middel for å få dem til å overtre Guds lov, fikk han dem til å betrakte all religion som svindel, og Bibelen som en myte. Når de forkastet Guds lov, gav de seg over til uhemmet gudløshet. MHK 223.4

Det skjebnesvangre feilgrep som førte slike ulykker over det franske folk, var at de overså det faktum at sann frihet finnes i Guds lov. “Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.” “De gudløse har ingen fred, sier Herren.” “Den som hører på meg, skal bo trygt og leve i fred uten frykt for noe vondt.”²⁴ MHK 224.1

Gudsfornektere, fritenkere og frafalne avviser Guds lov og motarbeider den. Men resultatene av deres innflytelse viser at velferd avhenger av lydighet mot hans lov. De som ikke vil lære leksen fra Guds bok, må lære den av verdenshistorien. MHK 224.2

Da Satan arbeidet gjennom romerkirken for å forlede menneskene til ulydighet, skjedde det på en så fordekt måte at den nedverdigelse og elendighet som fulgte, ikke ble oppfattet som et resultat av overtredelse. Men Guds Ånd motarbeidet hans planer så han ikke fullt ut fikk virkeliggjøre sine forsett. Folk sporet ikke virkningen tilbake til årsaken og oppdaget ikke kilden til ulykkene. Men under revolusjonen ble Guds lov åpent satt til side av nasjonalforsamlingen. Og under terrorregimet som fulgte, kunne alle se sammenhengen mellom årsak og virkning. MHK 224.3

Da Frankrike offentlig forkastet Gud og satte Bibelen til side, triumferte onde mennesker og mørkets makter over at de endelig hadde oppnådd det de så lenge hadde ønsket - et samfunn uten begrensningene i Guds lov. “Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde.” 25 Men overtredelsen av en rettferdig lov fører uunngåelig til elendighet og ødeleggelse.²⁵ MHK 224.4

Selv om menneskene ikke straks ble hjemsøkt av straffedommen, kunne de ikke unngå den. Århundrers forbrytelser og frafall hadde samlet opp vrede til gjengjeldelsens dag. Da de som foraktet Gud, hadde fylt syndens mål, ble de klar over hvor skjebnesvangert det var å ha brukt opp Guds tålmod. Men det var for sent. Guds Ånd, som holder Satans grusomme makt i sjakk, ble for en stor del trukket tilbake, og han som bare gleder seg over menneskenes ulykke, fikk lov til å arbeide som han selv ville. De som hadde valgt å ta del i opprøret, høstet frukten av det inntil landet ble fylt med forbrytelser så redselsfulle at ingen penn kan skildre dem. Fra raserte provinser og ødelagte byer lød et fryktelig rop - et angstfylt og bittert rop. MHK 224.5

Frankrike ble rystet som av jordskjelv. Religion, lov, samfunnsorden, familie, stat og kirke - alt ble knust av den hensynsløse hånden som hadde vært løftet mot Guds lov. Det var riktig som vismannen hadde skrevet: “Den gudløse faller for sin egen ondskap.” “En synder kan hundre ganger gjøre ondt og enda få leve lenge. Likevel vet jeg jo at det går de gudfryktige godt, de som har age for Gud. Men den ugudelige har ingen medgang.” “Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren, ... skal de få smake frukten av sin atferd og mettes med det de selv har planlagt.”²⁶ MHK 224.6