Mot historiens klimaks

105/362

Forløper for reformasjonen i Frankrike

I Frankrike hadde dagen allerede begynt å gry før folk hadde hørt om Luther som reformator. En av de første som tok imot lyset, var den gamle Lefévre, en lærd mann. Han var professor ved Paris universitet og var kjent som en oppriktig og nidkjær katolikk. Mens han studerte klassisk litteratur, ble han oppmerksom på Bibelen, og han innførte den som studiefag. MHK 167.1

Lefévre var en ivrig helgentilbeder, og han hadde påtatt seg å skrive helgenenes og martyrenes historie med bakgrunn i kirkens tradisjon. Dette var et stort og krevende arbeid, og han hadde allerede kommet godt i gang da han kom til å tenke på at han kanskje kunne dra nytte av Bibelen. Han begynte derfor å studere den. Her fikk han virkelig lese om helgener, men ikke slike som var omtalt i kirkens opptegnelser. Himmelsk lys opplyste hans forstand. I forbauselse og avsky oppgav han det arbeidet han hadde påtatt seg, og gikk i stedet inn for å studere Guds ord. Snart begynte han å forkynne Bibelens budskap. MHK 167.2

I 1512, før Luther og Zwingli hadde begynt sitt reformasjonsverk, skrev Lefévre: “Ved troen gir Gud oss den rettferdighet som ved nåden alene gir rett til evig liv.”1 Idet han fordypet seg i frelsens under, utbrøt han: “Hvilket ufattelig bytte! Den syndfrie blir fordømt, og den skyldige går fri. Den velsignede bærer forbannelsen, og den som er forbannet, får velsignelsen. Livet dør, og den døde lever. Herligheten blir omgitt av mørke, og den som ikke visste av annet enn skam, blir kledd i herlighet.”2 MHK 167.3

Lefévre lærte at bare Gud kan frelse, men at mennesket har plikt til å være lydig. “Dersom du er medlem av Kristi menighet, er du et lem på hans legeme,” sa han. “Tilhører du hans legeme, har du guddommelig natur. ... Om menneskene bare kunne fatte denne forrett! Da ville de leve et fromt og hellig liv. De ville forakte denne verdens herlighet når de sammenlignet den med herligheten som er i dem - den som det naturlige øye ikke kan se.”3 MHK 167.4