Slektenes Håp

Kontroll med begjæret

Av alt vi kan lære av Jesu første store fristelse, er ikke noe viktigere enn det å beherske våre lyster og lidenskaper. Gjennom alle tider har fristelser som angår den fysiske natur, vært de mest virkningsfulle når det gjelder å forderve og fornedre menneskeheten. Ved å få menneskene til å vise mangel på måtehold, arbeider Satan for å ødelegge de mentale og moralske krefter Gud gav dem som en uvurderlig gave. Derfor blir det umulig for menneskene å verdsette det som har evighetsverdi. Ved sanselig nytelse prøver Satan å fjerne hvert spor av Gud-likhet i sjelen. SH 80.4

Den ukontrollerte nytelsestrang som eksisterte ved Jesu første komme, og den sykdom og fornedrelse som fulgte med, vil blomstre igjen før hans annet komme. Jesus har sagt at tilstanden i verden skal bli som i tiden før syndfloden, og som den var i Sodoma og Gomorra. Alle tanker og påfunn vil stadig dreie seg om det som er ondt. Vi lever nå på grensen til denne fryktelige tiden. Derfor bør lærdommen om hvordan Kristus fastet, stå klart for oss. Bare gjennom den ubeskrivelige kval som Jesus led, kan vi danne oss et begrep om de onder som uhemmet nytelsestrang fører til. Hans eksempel viser at vårt eneste håp om evig liv består i å bringe lyster og lidenskaper inn under Guds vilje. SH 80.5

I vår egen kraft er det umulig å fornekte begjæret i vår falne natur. Gjennom denne atkomstveien vil Satan lede oss ut i fristelse. Kristus visste at fienden ville komme til hvert eneste menneske og benytte seg av nedarvet svakhet. Ved sine falske innskytelser vil han besnære alle som ikke har satt sin lit til Gud. Fordi Jesus har gått den samme veien som menneskene må gå, har han gjort det mulig for oss å seire. Han vil ikke at vi skal være ugunstig stilt i kampen mot Satan. Han vil ikke at slangens angrep skal skremme oss og gjøre oss motløse. “Vær frimodige,” sier han, “jeg har seiret over verden!”8 SH 81.1

De som kjemper mot lysten til å tilfredsstille selvet, bør se hen til Kristus i fristelsens ødemark! Se ham i hans kvaler på korset da han ropte: “Jeg tørster!” Han har utholdt alt som det er mulig for oss å bære. Hans seier er vår seier. SH 81.2

Jesus støttet seg til sin himmelske Fars visdom og styrke. Han sier: “Herren min Gud kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. ... Jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme .... Se, Herren min Gud kommer meg til hjelp.” Han henviser til sitt eget eksempel og sier til oss: “Alle dere som frykter Herren,” og den som “vandrer i mørke og ikke ser noen lysning, han kan stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud”.9 SH 81.3

“Denne verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg.”10 Hos Jesus var det ikke noe som samstemte med Satans spissfindigheter. Han gav ikke sitt samtykke til synd. Ikke engang med en tanke gav han etter for fristelse. Slik kan det også være med oss. Kristi menneskelighet var forent med det guddommelige. Han ble satt i stand til striden ved at Den Hellige Ånd tok bolig i ham. Han kom for å la oss få del i guddommelig natur. Så lenge vi er forent med ham ved tro, har synden ikke mer herredømme over oss. Gud vil at vi i tro skal gripe fatt i Kristi guddommelighet, så vi kan oppnå en fullkommen karakter. SH 81.4

Hvordan dette går til, har Kristus vist oss. Ved hvilket middel vant han seier i kampen mot Satan? Ved Guds ord. Bare ved Ordet kunne han stå imot fristelse. “Det står skrevet,” sa han. “Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret.”11 SH 81.5

Hvert løfte i Guds ord tilhører oss. Vi skal leve av “hvert ord som kommer fra Guds munn”. Når du blir utsatt for fristelse, så tenk ikke på omstendighetene eller på svakhetene hos deg selv, men på Ordets kraft. All dets kraft tilhører deg. Salmisten sier: “I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg.” “Etter det ord du har talt, holdt jeg meg borte fra røverstier.” Matt 4,1-11; Mark 1,12.13; Luk 4,1-13 SH 81.6