Slektenes Håp

Bibelen som kampvåpen

Da Kristus sa til fristeren: “Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn,” gjentok han de ordene som han mer enn fjorten hundre år tidligere hadde uttalt til Israel: “Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen .... Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.”5 Da alle andre midler til underhold sviktet i ørkenen, sendte Gud manna fra himmelen til sitt folk, og de fikk en tilstrekkelig og stadig forsyning. På denne måten ville Gud lære dem at så lenge de satte sin lit til ham og gjorde det som var rett, ville han ikke svikte dem. SH 78.3

Jesus fulgte nå den undervisning han selv hadde gitt Israel. Ved Guds ord hadde israelittene fått hjelp, og ved det samme ord ville han bli hjulpet. Han ventet på at Gud ville bringe ham lindring i sin tid. Han befant seg i ødemarken fordi han var lydig mot Gud, og han ville ikke skaffe seg mat ved å følge Satans direktiver. Overfor hele universet vitnet han om at det er en mindre ulykke å lide hva som helst som måtte komme, enn på noen måte å vike av fra Guds vilje. SH 78.4

Mennesket lever ikke “bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn”. En Kristi etterfølger kommer ofte i en situasjon der han ikke kan tjene Gud og samtidig fortsette med sine verdslige foretagender. SH 78.5

Det kan kanskje synes som om lydighet mot et eller annet tydelig krav fra Gud vil fjerne eksistensgrunnlaget. Satan vil få ham til å tro at han må prisgi sin samvittighets overbevisning. Men det eneste her i verden som vi kan stole på, er Guds ord: “Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.”6 SH 80.1

Heller ikke her i livet er det en fordel for oss å vike av fra vår himmelske Fars, vilje. Når vi lærer å kjenne kraften i hans ord, vil vi ikke følge Satans forslag for å skaffe oss det vi trenger til livets opphold. Vårt eneste spørsmål vil være: Hva er Guds plan, og hva er hans løfte? Når vi vet dette, vil vi være lydige mot det ene og stole på det andre. SH 80.2

I den siste store kamp mot Satan vil de som er tro mot Gud, oppleve at hver jordisk støtte blir fjernet. Fordi de vil etterleve hans lov fremfor å være lydige mot menneskelige myndigheter, vil de bli nektet å kjøpe og selge. Til sist blir det gitt påbud om at de skal dø. Men til den lojale er løftet gitt: “Han får bo på høye steder, med bratte fjell som tilfluktssted; han får sitt brød og mangler ikke vann.” Ved dette løfte vil Guds barn leve. Når jorden blir herjet av hungersnød, skal de få mat. “De blir ikke til skamme i onde tider, i hungerens dager blir de mette.” Det var denne nødens tid profeten Habakkuk så frem til. Hans ord gir uttrykk for menighetens tro: “For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud.”7 SH 80.3