Slektenes Håp

Kampen mellom lysets og mørkets makter

Det var viktige ting som stod på spill for verden i kampen mellom lysets fyrste og lederen for mørkets makter. Etter at Satan hadde fristet menneskene til synd, gjorde han krav på jorden som sitt område, og kalte seg selv for denne verdens fyrste. Da han hadde gitt menneskeslektens far og mor del i sin egen natur, var det hans plan å opprette sitt rike her. Han erklærte at menneskene hadde valgt ham som sin hersker. Ved sin makt over menneskene hadde han herredømme over verden. SH 73.3

Kristus var kommet for å tilbakevise Satans krav. Som Menneskesønnen ville han stå fast i sin troskap mot Gud. Slik ville det bli påvist at Satan ikke hadde vunnet fullstendig kontroll over menneskeslekten. Hans krav på verden var falskt. Alle som ønsket å bli befridd for Satans makt, ville bli fri. Det herredømmet som Adam hadde mistet da han syndet, ville bli gjenopprettet. SH 73.4

Siden kunngjøringen lød til slangen i Eden: “Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt,”1 hadde Satan visst at han ikke hadde absolutt rådighet over verden. Det fantes en kraft som virket i mennesket, og som motsatte seg hans herredømme. Med intens interesse gav han akt på de ofringene som Adam og hans sønner brakte. I disse seremonielle handlinger så han et symbol på fellesskap mellom jorden og himmelen, og han satte seg fore å ødelegge det. Han fremstilte Gud i et falskt lys og mistolket de forordninger som pekte til gjenløseren. Menneskene ble ledet til å frykte Gud fordi de trodde at han fant glede i at de ble tilintetgjort. De ofringer som skulle ha åpenbart hans kjærlighet, ble i stedet brakt for å stille hans vrede. SH 74.1

Satan egget opp de onde lidenskaper hos menneskene for å befeste sitt herredømme over dem. Da Guds skrevne ord ble gitt, gransket Satan profetiene om gjenløserens komme. I slektsledd etter slektsledd arbeidet han med det for øye å forblinde folk når det gjaldt disse profetiene, så de kom til å forkaste Kristus når han kom. SH 74.2

Da Jesus ble født, visste Satan at det var kommet en som hadde guddommelig myndighet til å motarbeide hans herredømme. Han skalv ved engelens budskap som bekreftet den nyfødte kongens autoritet. Satan kjente godt til den posisjon Kristus hadde hatt i himmelen. At han skulle komme til denne jord som et menneske, fylte ham med undring og frykt. Han kunne ikke fatte hemmeligheten med dette store offer. Hans egoistiske sjel kunne ikke forstå en slik kjærlighet til en villført slekt. SH 74.3

Menneskene hadde bare en dunkel forståelse av himmelens herlighet og fred og gleden ved samfunnet med Gud. Men Lucifer, den strålende og vernende kjerub, kjente godt til dette. Himmelen var tapt for ham. Derfor var han bestemt på å ta hevn ved å gjøre det slik at andre fikk del i hans fall. Det ville han gjøre ved å få dem til å undervurdere de himmelske ting og i stedet feste sinnet ved de jordiske. SH 74.4

Himmelens store leder skulle ikke uten hindringer vinne mennesker for sitt rike. Fra den tiden da han var et lite barn i Betlehem, ble han stadig angrepet av den onde. Guds bilde kom klart til syne i Jesus, og Satan var fast bestemt på at han skulle overvinnes. Ikke noe menneske var kommet til verden og hadde sluppet unna bedragerens makt. Alle onde makter sluttet seg sammen for å føre krig mot ham og beseire ham hvis det var mulig. SH 74.5

Da Jesus ble døpt, var også Satan til stede. Han så Faderens herlighet som omgav Sønnen, og han hørte Guds røst som vitnet om Jesu guddom. Helt siden Adam syndet, hadde menneskeslekten vært avskåret fra direkte samfunn med Gud. Forbindelsen mellom himmelen og jorden hadde foregått gjennom Kristus. Men da han kom “i syndige menneskers skikkelse”,2 var det Faderen selv som talte. Tidligere hadde han meddelt seg til menneskene ved Kristus. Nå meddelte han seg til dem i Kristus. Satan hadde håpet at Guds avsky for det onde ville resultere i at himmelen og jorden ble skilt for alltid. Men nå var det åpenbart at forbindelsen mellom Gud og menneskene var blitt gjenopprettet. SH 74.6

Satan innså at han enten måtte seire eller bli beseiret. Utfallet av denne kampen innbefattet for mye til at saken kunne overlates til de englene han var alliert med. Han måtte selv lede kampen. Alle frafallets krefter ble samlet mot Guds Sønn. Kristus ble gjort til angrepsmål for alle helvetes våpen. SH 74.7