Slektenes Håp

Forvirring i Rådet

Saddukeerne, som ikke nettopp hadde vært gunstig innstilt overfor Kristus, hadde ikke vært så fulle av ondskap mot ham som fariseerne. Deres hat hadde ikke vært så bittert. Men nå ble de virkelig forskrekket. De trodde ikke på en oppstandelse av de døde. Ifølge deres tankegang ville det være umulig at et dødt legeme kunne bringes tilbake til livet. Men nå hadde deres teori falt i grus bare på grunn av noen få ord fra Kristus, for de kjente hverken de hellige skrifter eller Guds kraft. De kunne ikke se noen mulighet til å få fjernet det inntrykk som miraklet hadde gjort på folket. SH 403.3

Hvordan kunne man få mennesker til å vende seg bort fra ham som hadde vært i stand til å rive den døde ut av gravens grep? Løgnrapporter ble satt i omløp, men miraklet kunne ikke avvises. De visste heller ikke hvordan de kunne motvirke følgene av det. Hittil hadde saddukeerne ikke støttet planen om å rydde Jesus av veien. Men etter at Lasarus var stått opp, ble det klart for dem at Jesu fryktløse trusler mot dem bare kunne stanses ved at han ble ryddet av veien. SH 404.1

Fariseerne trodde på oppstandelsen, og de var nødt til å innse at dette miraklet var et bevis på at Messias var iblant dem. Men de hadde alltid motarbeidet Kristi gjerning. Fra først av hadde de hatet ham fordi han hadde avslørt deres hykleri og falske påskudd. Han hadde fjernet den kappen av strenge ritualer som hadde skjult deres moralske forfall. Hans gudstro hadde vært en fordømmelse av deres tomme påstand om fromhet. De tørstet etter å kunne hevne seg på ham for hans skarpe kritikk. De hadde forsøkt å provosere ham til å si eller gjøre noe som ville gi dem anledning til å fordømme ham. Flere ganger hadde de prøvd å steine ham, men han hadde trukket seg stille tilbake, og de hadde mistet ham av syne. SH 404.2

De undergjerninger han utførte på sabbaten, gjorde han for å hjelpe folk og lindre deres plager. Men fariseerne hadde prøvd å fordømme ham som sabbatsovertreder. De hadde forsøkt å sette herodianerne opp mot ham, og fremstilte det slik at han prøvde å opprette et rivaliserende rike. De rådslo da sammen med dem om hvordan de skulle få ryddet Jesus av veien. For å hisse romerne opp mot ham hadde de fremstilt saken slik at han prøvde å bryte ned deres autoritet. De hadde forsøkt ethvert påskudd for å forhindre ham i å øve innflytelse over folket. Men så langt hadde deres forsøk ikke ført til noe. SH 404.3

Folkeskarene som hadde vært vitne til hans barmhjertighetsgjerninger og hadde lyttet til hans rene og hellige undervisning, visste at dette ikke var gjerninger og ord fra en sabbatsovertreder eller en gudsbespotter. Selv de øvrighetspersonene som fariseerne hadde sendt ut, var blitt så påvirket av det han sa at de ikke kunne legge hånd på ham. Til slutt bestemte jødene i sin fortvilelse at enhver som bekjente seg til å tro på Jesus, skulle støtes ut av synagogen. SH 404.4

Når så prestene, rådsherrene og de eldste møttes for å drøfte saken, var de fast bestemt på å lukke munnen på ham som utførte slike mektige gjerninger at alle mennesker undret seg. Fariseere og saddukeere stod nærmere hverandre nå enn noen gang før. Hittil hadde de vært splittet, men i sin motstand mot Jesus ble de alliert. I tidligere rådsmøter hadde Nikodemus og Josef avverget at Jesus ble domfelt. Derfor ble de ikke innkalt denne gangen. Andre innflytelsesrike menn som trodde på Jesus, var til stede i Rådet, men overfor de ondskapsfulle fariseerne kunne de ikke utrette noe. SH 404.5

Likevel var ikke alle rådsmedlemmene enige. Det høye råd var på den tiden ikke en rettsgyldig forsamling. Det eksisterte bare i kraft av romernes toleranse. Noen av medlemmene gav uttrykk for tvil om det var klokt å overgi Jesus til å dø. De fryktet for at dette ville egge folket til opprør, og føre til at romerne holdt tilbake enda flere privilegier fra presteskapet og tok fra dem den makten de fremdeles hadde. Saddukeerne stod sammen med fariseerne i deres hat til Kristus. Likevel gikk de varsomt frem av frykt for at romerne ville skade deres høye anseelse. SH 405.1

I Rådet som var samlet for å planlegge Kristi død, var det et usynlig vitne til stede som hadde hørt Nebukadnesars skrytende ord, som hadde vært vitne til Belsasars avguderiske fest, og som var til stede i Nasaret da Jesus kunngjorde at han var den som Gud hadde salvet. Dette vitnet gav rådsmedlemmene en sterk kjensle av det de nå var i ferd med å gjøre. SH 405.2

Begivenheter i Jesu liv dukket opp i deres sinn med en klarhet som forskrekket dem. De husket det som hendte i templet da Jesus som tolvåring stod foran de lærde og lovkyndige og spurte om ting som forundret dem. Det mirakel som nettopp var utført, vitnet om at han ikke var noen annen enn Guds Sønn. Det gamle testamentes utsagn om Kristus gikk plutselig opp for dem i sin sanne betydning. Forvirret og engstelige spurte rådsherrene: “Hva skal vi gjøre?” Rådet var delt. Under Den Hellige Ånds påvirkning kunne prestene og rådsherrene ikke fri seg fra den tanken at de kjempet mot Gud. SH 405.3