Slektenes Håp

Det viktigste

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: “Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?” SH 388.1

Den unge mannen som stilte dette spørsmålet, var rådsherre. Han hadde mye av eiendom og gods og hadde en betrodd stilling. Han la merke til den kjærlighet Jesus la for dagen overfor de barna som ble brakt til ham, og han så den ømhet han viste da han tok imot dem og holdt dem i armene sine. I hans hjerte ble det tent en kjærlighet til Kristus, og han lengtet etter å bli hans disippel. Han var så dypt grepet at da Jesus drog videre, løp han etter ham. Han falt på kne foran ham, og i oppriktighet og alvor stilte han det spørsmålet som var så betydningsfullt, ikke bare for ham selv, men for hvert eneste menneske: “Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?” SH 388.2

“Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. “Bare en er god - det er Gud.” Jesus ville gjerne prøve rådsherrens oppriktighet og få ham til å si på hvilken måte han betraktet ham som god. Var han klar over at den han snakket til, var Guds Sønn? Hva mente han egentlig? SH 388.3

Denne rådsherren hadde høye tanker om sin egen rettferdighet. I virkeligheten trodde han ikke at han manglet noe i det hele tatt. Likevel var han ikke helt tilfreds. Han kjente trang til noe han ikke hadde. Kunne ikke Jesus velsigne ham slik som han velsignet de små barna, og tilfredsstille hans dypeste trang? SH 388.4

Som svar på rådsherrens spørsmål sa Jesus at lydighet mot Guds bud var nødvendig hvis han ville oppnå evig liv. Og han siterte flere av budene som taler om menneskets plikter overfor sine medmennesker. “Alt dette har jeg holdt,” svarte den unge mannen. “Hva står så igjen?” SH 388.5

Jesus så den unge mannen inn i ansiktet som om han leste hans liv og gransket hans sinn. Han fikk ham kjær, og han kjente en inderlig trang til å kunne gi ham den fred, nåde og glede som ville forandre hans natur. Derfor sa han: “Det er en ting som mangler deg: Selg alt det du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!” SH 388.6

Jesus kjente seg tiltrukket av denne unge mannen. Han visste at han var oppriktig når han sa: “Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.” Jesus lengtet etter å få ham til å innse nødvendigheten av full overgivelse til Gud og til å vise kristelig godhet. Han lengtet etter at den unge mannen skulle få et ydmykt og angerfullt hjerte som elsket Gud over alt, og som skjulte sine mangler i Kristi fullkommenhet. SH 389.1

I denne rådsherren så Jesus nettopp den medarbeider han hadde bruk for, hvis den unge mannen ville samarbeide med ham om å frelse mennesker. Hvis han ville la seg lede av Kristus, ville han bli en kraft til det gode. Rådsherren kunne representere Kristus på en spesiell måte, for han hadde kvalifikasjoner som ville satt ham i stand til å gjøre mye godt blant mennesker, om han sluttet seg til ham. Kristus så inn i hans sjeledyp, og han fikk ham kjær. Kjærlighet til Kristus var i ferd med å våkne i ham, for kjærlighet avler kjærlighet. SH 389.2

Jesus ønsket å ha ham som medarbeider. Han lengtet etter å gjøre ham til en som lignet ham selv, til et speil som reflekterte likhet med Gud. Han ville gjerne utvikle de fremragende kvaliteter som fantes i hans karakter, og hellige dem til sin tjeneste. Hvis rådsherren da hadde overgitt seg til Jesus, ville han ha utviklet seg i den atmosfære som han utstrålte. Hvor helt annerledes ville ikke hans fremtid ha blitt om han hadde valgt dette! SH 389.3