Alfa og Omega 3

Syndens forbannelse

Akas fortsatte med å dyrke avguder til tross for profetenes alvorlige formaninger, og resultatet var ikke til å unngå. «Derfor er Herrens harme kommet over Juda og Jerusalem. Han har overgitt folket til redsel, øde-leggelse og spott.» Riket forfalt i raskt tempo, og det tok ikke lang tid før dets eksistens ble truet av fiende-hærer. «På den tiden gjorde arameerkongen Resin og Israels-kongen Pekah, sønn av Remalja, en hærferd mot Jerusalem. De omringet Akas.» ¹⁴ AoO3 155.2

Hvis Akas og landets øvrige ledere hadde tjent Herren på en lojal måte, ville de ikke ha hatt grunn til å frykte en så unaturlig allianse som den de her stod overfor. Men på grunn av stadige overtredelser hadde de ikke lenger noen styrke. AoO3 155.3

Kongen ble grepet av en ubeskrive-lig redsel for at Gud i sin vrede skulle straffe ham på grunn av hans synder, og nå skalv både han selv og folket «likesom trærne i skogen skjelver for vinden». I denne krisesituasjonen kom Herrens ord til Jesaja med pålegg om å oppsoke den engstelige kongen og si: «Ta deg i vare og hold deg i ro! ... For arameerne har lagt onde planer mot deg, sammen med Efraim og Remaljas sonn. De sier: La oss dra mot Juda og sette skrekk i folket, legge landet under oss og gjore Tabe’els sonn til konge der! Men så sier Herren Gud: Det skal ikke vare ved.» Profeten sa at både lsraelsriket og arameerne snart ville gå til grunne. «Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå,» sa han. ¹⁵ AoO3 155.4

Det ville ha tjent Juda-riket best hvis Akas hadde oppfattet dette som et budskap fra himmelen. Men han valgte å stole på fysisk makt og bad hedningene om hjelp. I sin fortvilelse sendte han dette bud til assyrerkon-gen Tiglat-Pileser: «Jeg er din tjener og din sonn. Kom og berg meg fra arameerkongen og Israels-kongen som har gått til strid mot meg.»» ¹⁶I tillegg sendte han en kostbar gave fra sitt skattkammer og fra templet. AoO3 156.1

Kong Akas fikk den hjelpen han hadde bedt om, og ble også reddet i forste omgang, men prisen var høy for Juda-riket. Den summen som kongen tilbød, vakte begjærlighet i Assyria, og det varte ikke lenge før dette forræderiske folket truet med å oversvømme og tilintetgjøre Judariket. Akas og hans ulykkelige under-såtter ble plaget av frykt for å falle i hendene på de grusomme assyrerne. AoO3 156.2

Herren ville ydmyke Juda fordi folket fortsatte i synd. Selv om disse ulykkene var en straff, angret Akas ikke, men fortsatte å være trolos mot Herren, og han ofret til gudene i Da-maskus. «Siden arameerkongenes guder har hjulpet dem,» sa han, «vil jeg ofre til dem for at de skal hjelpe meg.» ¹⁷ AoO3 156.3

Mot slutten av sin regjeringstid sørget den frafalne kongen for at dørene til Herrens hus ble lukket. Det ble slutt på tempeltjenesten. Ilden brant ikke lenger i lysestakene foran alteret. Det ble heller ikke båret frem of ringer for folkets synder. Ingen duft av røkelse steg opp i forbindelse med morgenog kveldsofferet. Innbyggerne i den gudløse byen forlot forgårdene omkring Guds hus, låste dørene og dristet seg til å bygge altere for hedenske guder ved ethvert gatehjørne i Jerusalem. Det så ut som om hedenskapet hadde seiret, og mørkets makter hadde nesten fått overhånd. AoO3 156.4

Men enda var det noen tilbake i Juda som fortsatt var tro mot Herren, og som var fast bestemt på ikke å la seg forlede til å dyrke avguder. Det var disse som Jesaja, Mika og deres medarbeidere satte sitt håp til når de så på alt som var ødelagt i de siste år av Akas’ regjeringstid. Helligdommen var stengt, men de trofaste fikk denne forsikring: «Gud er med oss.» «Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for. Han skal være en helligdom.» ¹⁸ AoO3 156.5