Alfa og Omega 3

Ondskapen blir avslørt

Mika, som profeterte i disse vans-kelige tider, sa at synderne i Sion fort-satte med å bygge «Sion med blod og Jerusalem med urett», samtidig med at de støttet seg til Herren og spottet Gud ved å si: «Er ikke Herren midt iblant oss? Det hender ikke oss noe vondt.» ¹ AoO3 152.2

Jesaja var besluttsom i sin fordøm-melse av disse onde tilstander: «Lytt til Herrens ord, dere Sodomahøvdinger! Hør på vår Guds lov, du Gomorra-folk! Hva skal jeg med alle slaktofrene som dere bærer fram? sier Herren. ... Når dere kommer fram for mitt åsyn, hvem krever da av dere at dere tråkker ned mine tempelgårder?» ² AoO3 152.3

Det inspirerte ordet sier: «De ugu-deliges offer er en styggedom, især hvis de har ondt i sinne når de bærer det fram.» Herrens blikk «er for rent til å se på det onde, og ulykke orker du ikke å se». Gud vender seg ikke bort fra synderen fordi han er uvillig til å tilgi. Men fordi synderen ikke vil ta imot Guds rike nåde, kan han ikke utfri ham. «Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.» ³ AoO3 152.4

Salomo hadde skrevet: «Ve deg, du land som har et barn til konge.» Nettopp dette var tilfelle med Judariket. På grunn av stadig overtredelse var dets konge blitt som barn. Jesaja gjorde folket oppmerksom på deres svake posisjon blant de øvrige nasjoner og påviste at det skyldtes ugudelighet blant lederne. «Se, Herren, Allhærs Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda hver stav de støtter seg til: hver støtte av brød og hver støtte av vann, både kriger og stridsmann, dommer, profet, spåmann og eldste, femtimannsfører og aktet stormann, rådgiver, trollmann og kyndig åndemaner. Så gir jeg dem gutter til styresmenn, villstyringer skal rå over dem.» «Ja, Jerusalem snubler, og Juda faller, for i ord og gjerning står de Herren imot.» ⁴ AoO3 152.5

Profeten fortsatte: «Dine ledere fører deg vill, gjør veien du går på, til villsti.» Dette ble bokstavelig oppfylt under Akas’ regjering, for det står om ham at han fulgte i Israels-kongenes fotspor og laget tilmed støpte bilder for Ba’al-gudene. Han tente offerild i Hinnom-dalen og lot sine sønner gå gjennom ilden, en avskyelig skikk som han overtok etter de folkeslag Herren hadde drevet ut av landet for israelittene. ⁵ AoO3 153.1

Dette var en ytterst farefull tid for det utvalgte folket. Om noen ganske få år ville de ti stammene i Israel bli spredt blant hedningene. Også for Juda-riket var fremtiden mørk. De gode kreftene var i rask tilbakegang, mens de onde kreftene dominerte. Da profeten Mi ka så hvordan det stod til, måtte han utbryte: «Det fins ingen fromme mer i landet, ingen rettsindige blant folk.» «Den beste av dem er som et klungerkjerr, den ærligste verre enn en tornehekk.» «Hadde ikke Herren, Allhærs Gud, latt noen av oss slippe unna,» sa Jesaja, «da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.» ⁶ AoO3 153.2

Gjennom alle tider har Gud vist stort tålmod med dem som har gjort opprør mot ham, og inntrengende oppfordret dem til å avstå fra det onde og komme tilbake til ham. Dette gjør han av hensyn til de oppriktige og på grunn av sin store kjærlighet til dem som gjør det gale. Han har lært overtrederne rettferdighetens vei ved å la sine utvalgte tjenere gi dem «bud på bud, krav på krav, — litt her og litt der»! ⁷ AoO3 153.3