Alfa og Omega 3

96/280

Andelig fornyelse

Dd var ikke liKiijeves at profeten fimtuntc Juda til A rette blikket mor den levende Gud og t.i imot tuniv iiadife tilbud. Det var noen som fuigtc oppfordringen. De forkastet avgudene og beg>nte A tjene Herren. Dc Urne å torsiA at Skaperen var kj.eihg, nAdigog barmhjertig. Når de morke dagene opprant for Juda, og det bare var noen få tilbake i landet, v ille profetens ord fortsatt bære frukt i form av avgjørende reformer. Jesaja va: «’Den dagen skal menneskene se opp til sin skaper, rette blikket mot Israels Hellige. De skal ikke vende seg mot altrene, som er et verk av deres egne hender, eller se på det deres fingrer har laget, Asjera-pælene og rokclsesaltrene.» 18 AoO3 150.5

Mange ville få se ham som er bare edel, den fremste blant titusener. «Med egne øyne skal du skue Kongen i hans skjønnhet,» var løftet til dem. Deres synder skulle bli tilgitt, og de ville komme til å rose seg av Gud alene. På denne glade befrielsens dag da de skulle bli kvitt avgudsdyrkelsen, ville de utbryte: «For der er Herren, den veldige, med oss. Der skal brede elver strømme fram. ...For Herren er vår dommer, han er vår høvding; Herren er vår konge, han frelser oss.» 19 AoO3 151.1

Jesajas budskap til dem som valgte å vende om fra sin onde vei, var fullt av trøst og oppmuntring. Hør Herrens ord gjennom profeten: AoO3 151.2

«Legg deg dette på sinne, Jakob, husk det, Israel, for du er min tjener. Jeg har dannet deg, du er min tjener, Israel, du blir ikke glemt av meg. Jeg stryker dine overtredelser bort som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, jeg løser deg ut.» 20 AoO3 151.3

«Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre. Du har vært harm på meg. Men harmen tok slutt, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min kraft og min styrke, og han er blitt min redning. ... Syng for Herren, for han har gjort storverk, la det kunngjøres over hele jorden! Rop av fryd og jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.» 21 AoO3 151.4