Alfa og Omega 3

Jeroboams synd får konsekvenser

Straffen som rammet den upålitelige budbæreren, var en bekreftelse av den profetien som ble uttalt foran alteret. Hvis profeten hadde fått lov å reise videre etter at han hadde vært ulydig mot Herrens ord, ville kongen ha benyttet dette som et påskudd til å forsvare sin egen ulydighet. Alteret som revnet, armen som stivnet og den fryktelige skjebne som rammet dem som våget å tilsidesette et av Guds klare påbud, burde ha overbevist Jero-boam om at han hadde syndet mot Gud, og burde vært en klar advarsel mot å ture frem i ondskap. Men i ste-det for å angre fortsatte Jeroboam å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene. Dermed begikk han ikke bare selv en stor synd, men gjorde også Israel delaktig i hans synd. Dette førte skyld over Jeroboanis ætt, og det ble årsak til at den ble utslettet og utryddet fra jorden. AoO3 22.1

Etter en vanskelig regjeringstid på tjueto år led Jeroboam et katastrofalt nederlag i en krig med Abia, Rehabeams etterfølger. Jeroboam kom ikke til makten igjen så lenge Abia levde. «Og Herren rammet ham så han døde.» ⁴ AoO3 23.1

Det frafallet som begynte i Jeroboams regjeringstid, ble mer og mer tydelig, og resulterte til slutt i at Israelsriket gikk fullstendig til grunne. Allerede før Jeroboam døde, sa Akia fra Sjilo, den gamle profeten som mange år tidligere hadde forutsagt at Jeroboam skulle bli konge: «Nå er dagen kommet da Herren skal slå israelittene, så de blir lik sivet som svaier hit og dit i vannet. Han skal rykke dem opp av dette gode landet som han gav Deres fedre, og spre dem bortenfor Eufrat, fordi de laget seg Asjerapælerog gjorde Herren harm. Han vil gi Israel i fiendens vold, fordi Jerobo am syndet som han gjorde, og fikk Israel med på sin synd.» ⁵ AoO3 23.2

Men Herren forkastet ikke Israel før han hadde gjort alt han kunne for å få dem til å tjene ham på ny. I de lange, mørke årene da den ene kongen etter den andre trosset himmelen og førte Israel dypere og dypere i avgudsdyrkelse, sendte Gud det ene budskapet etter det andre til sitt frafalne folk. Gjennom sine profeter gav ham dem alle muligheter til å stå imot frafallet og vende om til ham. Det var i årene etter at riket ble delt, at Elia og Elisja levde og virket, og de inntrengende formaninger fra Hosea, Amos og Obadja lød utover landet. AoO3 23.3

Aldri skulle Israels-riket mangle trofaste vitner om at Gud er mektig til å frelse fra synd. Selv i det tetteste mørke fortsatte noen å være tro mot Gud. På tross av den utbredte avgudsdyrkelsen var de ulastelige i sin ferd. Disse trofaste tilhørte den gudfryktige rest som alltid har eksistert. Gjennom disse skulle Herren til slutt virkeliggjøre sin evige hensikt. AoO3 23.4