Alfa og Omega 3

Nødvendig å kjenne Gud

Israelittene hadde ingen unnskyldning f or at dc glemte hvordan Herren virkelig var. Gud hadde ofte åpenbart seg for dem som «barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og troskap». «Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær,» uttalte han, «jeg kalte min sønn fra Egypt.» ¹ AoO3 145.2

Med varsomhet behandlet Herren Israel da han fridde dem fra fangenskapet i Egypt og var med dem på reisen til løftets land. «Han ble en frelser for dem. I all deres trengsel var det in-gen trengsel. Hans egen engel frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra gammel tid av.» ² AoO3 145.3

«Jeg selv skal gå med,» sa Gud da Israel skulle dra gjennom ørkenen. Med denne forsikring fulgte en vidunderlig åpenbaring av hans karakter. Dette gjorde det mulig for Moses å forkynne Guds godhet for hele Israel og undervise dem mer grundig om egenskapene til deres usynlige konge, «Herren gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff.»» ³ AoO3 145.4

Det var ut fra sitt kjennskap til Herrens langmodighet og grenseløse kjærlighet og nåde at Moses bad sin underfulle bønn for israelittene da de var ved grensen til løftets land og nektet å gå frem i lydighet mot Guds befaling. Da opprøret var på sitt høyeste, sa Herren: «Nå vil jeg slå dem med pest og drive dem bort.» Samtidig foreslo han å gjøre Moses’ etterfølgere «til et folk som er større og sterkere enn de». Men Moses henviste til Guds underfulle ledelse og til hans løfter til det utvalgte folket. Aller mest inntrengende bad han da han appellerte til Guds kjærlighet til falne mennesker. ⁴ AoO3 146.1

Herren svarte: «Jeg tilgir dem på ditt ord.» I form av en profeti innviet han så Moses i sine planer om Israels endelige seier. «Så sant jeg lever,» ut-talte han, «så sant Herrens herlighet fyller hele jorden.» Guds herlighet, hans karakter, hans store nåde og ømme kjærlighet — det som Moses hadde omtalt i sin bønn for Israel — skulle åpenbares for hele menneske-heten. Dette løfte fra Herren fikk en dobbel forsikring. Det ble stadfestet med en ed. Så sant Herren levde og regjerte, skulle hans herlighet kunngjøres: «Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under! »⁵ AoO3 148.1

Det var om den fremtidige oppfyl-lelsen av denne profetien at Jesaja hørte den lysende serafen synge foran tronen: «All jorden er full av hans herlighet!» I tillit til påliteligheten av disse ord kom profeten senere med den dristige uttalelsen at de som bøy-de seg for bilder av tre og stein, skulle skue «Herrens herlighet, stråleglansen fra vår Gud».⁶ AoO3 148.2

I dag går denne profetien raskt i oppfyllelse. Menighetens misjonsaktiviteter bærer rike frukter, og snart er evangeliet forkynt for alle folk. «Til pris og ære for hans herlighet» tar han imot mennesker fra alle stammer, tungemål og folk «i sin elskede Sønn». «Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.» «Lo-vet være Herren, Israels Gud, han som gjør under, han alene! Hans her-lige navn være evig lovet! Hele jorden er full av hans herlighet.» ⁷ AoO3 148.3