Alfa og Omega 3

Under Guds sikre vern

Gud sviktet aldri sin utvalgte tjener. En gang da arameerne gjorde invasjon, forsokte arameerkongen å få has på Elisja fordi han informerte Israels konge om fiendens planer. Arameerkongen hadde holdt rådslagning med sine menn og sagt at de skulle slå leir på det og det sted. Herren avslørte planen for Elisja, som sendte bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å gå forbi dette stedet, for arameerne har gått dit ned.» Israels konge sendte folk til det stedet som profeten hadde nevnt og advart ham mot, og han tok seg i vare der. Dette gjentok seg flere ganger. Arameerkongen ble opphisset over dette. Han kalte sine menn sammen og sa til dem: «Kan dere ikke si meg hvem av våre folk det er som holder med Israels konge?» En av mennene svarte: «Det er ingen av oss, herre konge. Men Elisja, pro-feten i Israel, lar Israels-kongen få vite hva du sier i ditt sovekammer.» AoO3 114.1

Arameerkongen bestemte seg for å rydde profeten av veien, og sa: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham.» Det ble meldt ham at profeten var i Dotan, og dit sendte kongen en stor hær med hester og vogner. De kom om natten og omringet byen. Tidlig neste morgen, da Elisjas tjener stod opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. Han ble grepet av skrekk og meldte fra til sin herre hva som hadde skjedd. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» AoO3 114.2

«Vær ikke redd!» svarte Elisja. «Det er flere som er med oss enn med dem.» For at tjeneren selv kunne forvisse seg om det, bad Elisja til Gud og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja. Mellom Guds tjener og den tungt væpnede fiendehæren var det et stort antall himmelske engler. De var kommet i kraft og velde, ikke for å ødelegge eller bli hyllet, men for å slå leir omkring Herrens svake og hjelpeløse barn, og hjelpe dem. AoO3 114.3

Når Guds folk kommer i vanskeligheter, og det ser ut som om det ikke er noen utvei, skal de sette sin lit til Herren alene. AoO3 114.4

Mens de arameiske soldatene ryk-ket frem uten å vite noe om himme-lens usynlige hærskarer, bad Elisja til Herren: «La disse folkene rammes av blindhet!» Og Herren slo dem med blindhet på Elisjas bonn. Da sa Elisja til dem: «Dette er ikke den rette veien og den rette byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter.» Så førte han dem til Samaria, og da de var kommet inn i byen, bad han: «Herre, lukk nå opp øynene deres, så de kan se!» Herren åpnet deres øyne, og dc så at dc var midt i Samaria. Da Israels konge fikk oye på dem, sa han til Elisja: «Far, skal jeg bare hogge dem ned?» Men han svarte: «Nei, gjør ikke det! Du hogger da ikke engang ned dem som du tar til fange ved hjelp av ditt sverd og din bue. Sett fram for dem brød og vann, så de kan spise og drikke og siden gå tilbake til sin herre!» AoO3 114.5

En tid fremover var israelittene spart for å bli angrepet av arameerne, men senere da den energiske og be-sluttsomme Hasael var blitt konge, kringsatte arameerhæren Samaria og beleiret byen. Aldri tidligere hadde Israel vært i så store vanskeligheter som under denne beleiringen. Nå fikk de virkelig oppleve at barna og barne-barna ble hjemsøkt på grunn av fed-renes synder. Redslene under den lange hungersnøden fikk Israels konge til å gjøre desperate handlinger samtidig med at Elisja forutsa at de ville bli befridd dagen etter. AoO3 115.1

Da det grydde av dag, hadde Herren laget det slik at arameerhæren hørte larmen av vogner og hester som av en stor hær. I panikk brøt de opp og flyktet i halvmørket. De forlot teltene, hestene og eslene, med store mengder proviant. De flyktet for å berge livet og stanset ikke før de var kommet over Jordan-elven. AoO3 115.2

Den natten arameerne flyktet, var det fire spedalske menn som holdt seg ved byporten. De var desperate av sult og ble enige om å gå over til arameerleiren og overgi seg. De håpet å vekke medlidenhet hos beleiringshæren så de kunne få noe mat. Men da de kom til utkanten av leiren, fantes det ikke en eneste mann der. De gikk nå uhindret inn i et telt, der de spiste og drakk. Dc tok med seg sølv, gull og klær og gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. De tok med seg det som var der også, og gikk bort og gjemte det. Men så sa de til hverandre: «Det er ikke rett det vi gjør nå. Dette er dagen da vi kan bringe gledesbud. Hvis vi tier og venter til morgenen gryr, fører vi skyld over oss. Dermed skyndte de seg tilbake til byen med den gode nyheten. AoO3 115.3

Israelittene tok et stort krigsbytte. Det var så mye at en sea hvetemel ble solgt for en sekel og to sea byggmel for en sekel, som Elisja hadde forutsagt dagen før. Enda en gang ble hed-ningene vitne til Guds storhet, gjennom hans profet i Israel. AoO3 115.4

Slik fortsatte Guds profet sin gjerning fra år til år. Han arbeidet trofast blant folket, og i krisetider stod han som en vis rådgiver ved kongens side. De lange år da kongene og folket skeiet ut i avgudsdyrkelse, hadde satt onde spor. Frafallet kastet stadig sin mørke skygge overalt, men her og der var det noen som med bestemthet nektet å bøye kne for Ba’al. AoO3 115.5

Etter som Elisja fortsatte sitt reformasjonsarbeid, ble mange vunnet tilbake fra hedenskapet, og disse var glade for å kunne tjene den sanne Gud. Elisja gledet seg over disse Guds mirakler, og ble grepet nv en sterk lengsel etter å nå alle de oppriktige. Overalt hvor han kom, gikk han inn for ; å undervise folk om rettferd. AoO3 115.6

Menneskelig sett var det like håp-løst den gangen å gjenreise nasjonen åndelig som det er for Guds tjenere som i dag arbeider på vanskelige ste-der. Men Kristi menighet er Guds redskap til å forkynne sannheten. Han har utrustet den til å gjøre en spesiell gjerning, og hvis den er tro mot ham og etterlever hans bud, vil den få del i hans grenseløse kraft. Hvis menigheten er tro mot sitt kall, vil ingen makt stå seg mot den. Da vil fiendens krefter like lite kunne motstå den som agnene kan trosse vindkastene. AoO3 116.1

Hvis menigheten er villig til å kle seg i Kristi rettferdighet og bryte båndene som binder den til verden, vil den oppleve en ny og herlig tid. AoO3 116.2

Gud vil at hans lojale etterfølgere, de som tror på ham, skal sette mot i dem som er uten tro og håp. Vend dere til Herren, dere håpets fanger! Søk styrke hos Gud, den levende Gud. Ha en urokkelig, ydmyk tro på hans makt og på hans villighet til å frelse. Når vi i tro tilegner oss hans styrke, vil han på en underfull måte forandre de dystreste og mest fortvilte utsikter. Dette vil han gjøre for å herliggjøre sitt navn. AoO3 116.3