Alfa og Omega 3

Gehasi — den troløse tjeneren

Gehasi, tjeneren til Elisja, hadde gjennom årene hatt anledning til å ut-vikle den samme selvfornektelse som preget Elisja og hans livsgjerning. Han kunne ha blitt en edel fanebærer i Herrens hær. Himmelens beste vel-signelser hadde lenge vært innenfor rekkevidde. Men han vendte seg bort fra dem og traktet i stedet etter ver-dens forgjengelige rikdom. Det begjær som lå skjult i hans umettelige sinn, fikk ham nå til å gi etter for en overveldende fristelse. Han sa til seg selv: «Nå har husbonden min spart denne arameeren Na’aman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil lope etter ham og få noe av ham!» Dermed satte Gehasi av sted etter Na’aman i all hemmelighet. AoO3 109.4

Da Na’aman oppdaget at noen kom løpende etter ham, hoppet han ned av vognen, gikk imot ham og spurte: «Er det noe i veien?» I neste øyeblikk kom Gehasi med en bevisst løgn: «Min herre har sendt meg med dette bud: To unge profctdisipler tra Efraim-fjellene er nettopp kommet til meg. La dem få en talent solv og et par festdrakter!» Na’aman var glad for å kunne etterkomme henstillingen og bad Gehasi inntrengende oin å ta imot to talenter solv i stedet for en. Han tok også to festdrakter og gav tjenerne beskjed om å bære gaven tilbake. AoO3 109.5

Da Gehasi nærmet seg hjemmet til Elisja, sendte han tjenerne tilbake og gjemte solvet og klærne. Da han hadde gjort det, gikk han inn i huset og bort til sin herre. For ikke å bli avslørt sa han enda en løgn. Da profeten spurte: «Hvor kommer du fra, Gehasi?» svarte han: «Jeg har ikke vært noe sted.» AoO3 111.1

Den skarpe fordømmelsen som Elisja nå uttalte, viser at han kjente til alt: «Tror du ikke jeg var der i ånden da mannen snudde seg fra vognen og gikk imot deg? Har du nå tatt imot penger for å skaffe deg klær, oliventrær og vingårder, småfe og storfe, treller og trellkvinner? Derfor skal Na’amans hudsykdom for alltid henge ved deg og din ætt.» Den skyldige ble øyeblikkelig straffet. Da Gehasi gikk ut, var han spedalsk. Huden var som snø. AoO3 111.2

Erfaringen til denne mannen som hadde fått slike høye og hellige privilegier, inneholder en alvorlig påminnelse. Gehasis handlemåte ble som en snublestein for Na’aman. Et stort lys var nettopp blitt tent for ham, og han var gunstig stemt overfor tanken om Den lille israelittiske pikens troskap mot Gud gjorde at den arameiske hærføreren lærte å kjenne den levende Gud. Dette er en samaritansk pike fra dagens Palestina, å tjene den levende Gud. Det var ingen unnskyldning for Gehasis bedragerske fremferd. Han var spedalsk helt til sin dødsdag, forbannet av Gud og avskydd av sine medmennesker. AoO3 111.3

«Falske vitner slipper ikke straff. Den som farer med logn, går ikke fri.» Mennesker tror kanskje at de kan skjule sine onde handlinger for andre, men de kan ikke bedra Gud. «Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.» ¹ Gehasi trodde at han kunne lure Elisja, men Gud lot sin profet få vite hva Gehasi hadde sagt til Na’aman, og avslorte alt som hadde funnet sted mel-lom de to. AoO3 111.4

Sannheten er fra Gud. Enhver mu-lig form for bedrag er fra Satan. Den som avviker det minste fra sann-hetens rette vei, gir seg den onde i vold. De som har lært av Kristus, vil ikke ta del i morkets gjcrningcr. I tale og ferd er de åpne, likefremme og sanne, for de forbereder seg til sam-vær med de hellige. «Det ble ikke funnet logn i deres munn, de er uten feil og lyte.» ² AoO3 112.1

Flere århundrer etter at Na’aman hadde dratt tilbake til sitt hjemland som et nytt menneske i kropp og sinn, omtalte Jesus denne mannens tro som et forbilde for alle som gir seg ut for å tjene Gud. «Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.» ³ Gud gikk forbi alle de spedalske i Israel fordi deres vantro lukket velsignelsens dør for dem. En hedensk adelsmann som gjorde det han mente var rett, og som følte be-hov av hjelp, anså han som mer ver-dig til å nyte godt av hans velsignelse enn de syke i Israel som ringeaktet sine gudgitte privilegier. Gud hjelper dem som verdsetter hans velsignelser og som følger lyset fra himmelen. AoO3 112.2

Det finnes ærlige mennesker i alle land, og himmelens lys skinner på dem. Hvis de trofast følger det de forstår er deres plikt, vil de få mer lys, inntil de likesom Na’aman må erkjenne at det ikke Finnes noen Gud på hele jorden uten den levende Gud, han som er Skaperen. AoO3 112.3

Hvert eneste oppriktig menneske «som vandrer i mørke og ikke ser noen lysning», er innbudt til å «stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud». «Fra gammel tid har ingen hørt — det er ikke kommet oss for øre, og ingen har sett med sitt oye noen annen gud enn deg som kan gjøre slike ting for dem som venter på ham. Du møter dem som med glede gjør rett og tenker på hvordan du går fram.» ⁴ AoO3 112.4