Alfa og Omega 3

Nabots vingård

Dette dominerende karaktertrekk hos Akab, som på en så skjebnesvan-ger måte kom til å prege utviklingen under hans etterfølgere, kommer til uttrykk i en hendelse som inntraff mens Elia enda var profet i Israel. Like ved slottet lå det en vingård som tilhørte Nabot, en mann fra Jisre’el. Akab kastet øynene sine på denne vingår-den og tilbød å kjøpe den eller gi et annet jordstykke i bytte. «La meg få vingården din!» sa han til Nabot. «Jeg vil ha den til grønnsakhage, for den ligger like ved huset mitt. Jeg skal gi deg en bedre vingård isteden; eller om du så vil, skal jeg gi deg det den er verd i penger.» AoO3 81.3

Nabot satte stor pris på denne vin-gården, for den hadde gått i arv i slekten. Derfor ville han ikke skille seg av med den. «Herren fri meg fra å gi deg fedrenearven min!» sa han. Ifølge den levittiske loven måtte ikke jordeiendom selges eller byttes bort for bestandig. Alle israelittene skulle holde fast på arven innenfor sine fedres stamme. ¹ AoO3 81.4

Avslaget fra Nabot gjorde at den egenkjærlige kongen ble syk. Så gikk Akab hjem, mismodig og harm fordi Nabot fra Jisre’el hadde svart ham slik. Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet mot veggen og ville ikke spise. AoO3 81.5

Det varte ikke lenge før Jesabel fikk vite hva som hadde skjedd. Hun ble harm fordi noen torde avslå kon-gens ønske, og forsikret ham om at han ikke behøvde å være trist til sinns. «Nå får du vise at det er du som er konge i Israel!» sa hun. «Sta opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården som tilhører Nabot fra Jisre’el.» AoO3 81.6

Akab brydde seg ikke om hvilke midler hans kone benyttet for å opp-fylle hans ønske, og Jesabel satte øyeblikkelig i gang med å gjennomføre sin onde plan. Hun skrev brev i kongens navn, satte hans segl under og sendte dem til lederne og stormennene i Nabots hjemby. I brevene stod det: «Lys ut en faste, og lag det slik at Nabot får sitte øverst blant folket! Sett to dårlige karer rett imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har bannet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham i hjel!» AoO3 82.1

Befalingen ble etterkommet. De eldste og stormennene gjorde det Jesabel hadde sendt bud til dem om, slik som det stod i brevet hun hadde sendt dem. Etterpå gikk hun inn til kongen og beordret ham å stå opp og ta vingården i eie. Akab brydde seg ikke om konsekvensene, men fulgte blindt hennes råd og gikk ned for å overta vingården som han hadde gjort krav på. AoO3 82.2